20 Mar

Snakk med folk!

Å starte som studentbedrift gir deg mye goodwill og kredibilitet. Det er lett å kunne spørre om hjelp, og folk flest er villig til å hjelpe med råd og samarbeid. Benytt deg av dette og snakk med folk! Da vi begynte å snakke med eksterne hjalp dette bedriften med å gå fremover, og studentbedriften vokste til et registrert foretak med en god forretningsplan.

Vi meldte oss på konkurranser

Vår studentbedrift grep enhver mulighet som bød. Vi var 2 uker gamle da vi meldte oss på TEKNA og Zero sin studentkonkurranse i 2013 der teamet var grønn transport. Vi skrev ideen vår ned og sendte den inn. Det gikk noen uker før vi fikk svar om at vi var i finalen. Samtidig hørte vi om Inven2 Start konkurransen, i regi av Inven2 AS, som hadde en premie på 30 000 NOK i aksjekapital,  og 100 000 i tilskudd fra Innovasjon Norge.  Vi sendte inn et bidrag basert på det samme som vi gjorde til TEKNA.

Deretter kom gründerdagen i Østfold og Follo, og vi meldte oss på som et enkeltmannsforetak siden vi trengte et organisasjonsnummer for å delta. Vi kom til finalen der, men nådde ikke opp, vant ingenting, utenom et påtrykk fra Innovasjon Norge om at vi måtte søke om etableringsstøtte. Etter gründerdagen skjedde ting fort! Først vant vi TEKNA-konkurransen, deretter vant vi Inven2 Start og fikk AS og penger. Vi fortsatte i samme spor som vi hadde gjort hele veien, og hadde en veldig akademisk tilnærming til studentbedriften.

Fokuser på å løse problemet

Studentbedriften brukte mye tid på å lage forretningsplan, men i retrospekt var dette litt feil fokus. Det er bra å ha en forretningsplan, men ikke å bruke tid på konstant å videreutvikle den i stedet for å snakke med kunden(e). Litt feil fokus gjorde at vi miste mye tid vi kunne brukt på å skape en bærekraftig og mer riktig forretningsmodell.

Forretningsplanen klarte ikke å gi svar på det vi egentlig skulle svare på, nemlig hvilke problemer løste vi for kunden. Selv om den gjorde det indirekte. På universitet ble det veldig fokus på forretningsplanen, men ikke på selve kunde interaksjonen. For oss var det så uendelig mange muligheter til å lage forretningsmodeller basert på de problemene vi skulle løse, men vi hadde jo ikke sjekket om det var reelle eller teoretiske problemer.  I vårt tilfelle var det problemer som antagelig vil dukke opp, eller som kunne skape et nytt marked.

Snakk med andre om produktet

Det var først da jeg begynte å jobbe full tid med bedriften, etter levert masteroppgave i mai 2014, at vi fant en forretningsmodell som kunne fungere. Fordi vi analyserte kundenes behov og ønsker.  Da dette kom på plass var det enkelt å lage en forretningsplan, for nå kunne vi vise til et marked og hvordan vi skulle ta en del av dette markedet.

Det som har skilt oss fra mange andre studentgründere vi kjenner er at vi har turt å snakke med folk om vårt produkt om hvordan vi skal løse dette. På den måten har vi fått tilbake meldinger som gjorde at vi måtte «tweake» produktet for å løse de reelle problemene, ikke de vi trodde, eller rett og slett løse ting på en smartere måte. Siden vi holder på med noe som potensielt kan patenteres har vi alltid spurt om det er greit med en “non disclosure agreement“ (NDA) når vi snakker med eksterne, eller vært stille om hvordan vi skal gjøre akkurat den delen som kan patenteres.

Om jeg skulle gjort dette på nytt ville jeg fokusert på det viktigste: Hva er problemet, for hvem er problemet og hvordan skal vi løse det? Forretningsplanen er jo bare en plan for hvordan du skal gjøre det, ingen fasit annet enn din strategi for å gjennomføre den.

 

Om forfatteren
Åsmund Møll Frengstad studerte Siv.Ing Maskin på NMBU, og er en gründer med et sterkt miljøengasjement. Åsmund har jobbet i helsesektoren, som produksjonsingeniør og driver i dag selskapet Meshcrafts. Meshcrafts startet som studentbedrift i september 2013, og siden da har Åsmund og Meshcrafts vunnet TEKNA sin studentpris, Inven2 start og EUs pitchekonkurranse på SME Assembly i Napoli 2014.

Legg inn en kommentar