03 Nov

– In Europe, the smart people work in the big companies!

Foto: Cucchiaio

Her forleden ble selskapet AppDirect verdsatt til over 1 milliard dollar. I 2011 var de to år gamle og hadde 15 ansatte. I to måneder satt jeg midt i blant dem for å lære om business i San Fransisco/Silicon Valley. En slengbemerkning over lunchbordet er setningen jeg husker best, og gjorde meg oppmerksom på den kanskje viktigste forskjellen mellom start-ups i Silicon Valley og Norge: Tilgangen på smarte hoder i start-up bedrifter.

Den dagen hadde Deutche Telecom akkurat flydd inn seks ansatte fra Tyskland for å ha forhandlinger. Etter at de var dratt satt de ansatte i AppDirect og gjorde refleksjoner rundt Europeisk businesskultur da en av dem plutselig sier:

– It seems, in Europe, the smart people work in the big companies!

Samtalen gikk lett videre, men akkurat denne setningen ble sittende i meg, og jeg har reflektert mye over den. Til tross for å ha vært en usaklig slengbemerkning tror jeg faktisk han hadde et poeng. Her er hvorfor:

1. De har noe å tilby ansatt nr 4, 5 og 6.
Grundere kan være hvem som helst. Et grunderteam på tre personer rett ut av studiet kan sitte på en god idé, ha skaffet sine første kunder og gjennomgått en liten emisjon, men det de trenger er å styrke teamet med noen erfarne ringrever. Hva skjer:

USA: Andeler! Aksjer, opsjoner og lignende. I USA er det utbredt med aksjer og opsjoner til ansatte i en eller annen form. Dette er ofte det sterkeste rekrutteringskortet en grunder kan tilby og er essensielt for å få inn erfarne gode hoder. Hvorfor vil man ellers ta en usikker jobb i et selskap som tilbyr lav lønn?

Norge: Skulle du være så “heldig” å ha gjennomført en emisjon til verdsettelse av 20 mill kroner i et selskap du har startet, og du skal ansette en smart person etter emisjonen er du i trøbbel dersom vedkommende ønsker 5% av selskapet. Den nyansatte må nemlig skatte av en urealisert lønnsinntekt på 1 mill kr ettersom aksjene blir sett på som lønn, og verdien av aksjene er satt gjennom emisjonen. Tilbudet du som grunder da kan nærme deg vedkommende med er følgende:

– Bli med på laget. Betal umiddelbart 400 000 kr i skatt før du har mottatt lønn for å få en andel på 5% av et selskap som kanskje blir verdt mye.

Det er ikke vanskelig å skjønne at toppfolk i Norge heller tar imot årslønn på 3-4 Millioner i store selskap enn å betale 400 000kr i skatt uten å ha mottatt en krone i lønn.


2. Anerkjennelsen av at kunnskapssamfunnet er like dyrt som fabrikker
I Norge snakker politikerne om “kunnskapssamfunnet” som vår fremtidige økonomi, men ingen sier hvilke finansielle instrumenter som skal ta investeringene. I en industriøkonomi kan banker ta sikkerhet i maskiner. I et kunnskapssamfunn må vi ha finansielle aktører som kan ta risiko.

Beklageligvis virker som det er en oppfatning at det ikke koster noe å utvikle kunnskapsprodukter siden man ikke trenger dyre maskiner.

Sannheten er at det å bygge eksempelvis IT-løsninger som skal være verdens beste av sitt slag koster mye penger. AppDirect er et IT-selskap du mest sannsynlig ikke hadde hørt om før du leser dette. Frem til 2015 hadde de hentet inn investeringer på 55 mill dollar. I løpet av 2015 er det beløpet blitt til 245 mill dollar. Ca 2 milliard kroner! I Silicon Valley er det anerkjent. Og vi trenger ikke reise over dammen for å finne eksempler. Danske Zendesk, startet i 2008 og har hentet inn ca 80 mill dollar. De lager web-supportverktøy. Svenske Spotify har de fleste hørt om. Her snakker vi også milliarder av investerte kroner.

Det jobbes godt fra statlig hold i Norge med å sette grundere i gang. Årets statsbudsjett reflekterer også det. Men i det “mest offensive omstillingsstatsbudsjettet noen gang”, er det satt av 100 mill kroner til “matching”-kapital som skal få private investorer på banen. Dersom Norge mener alvor med å bli et kunnskapsamfunn, så må vi som nasjon investere betydelig mer i å få opp miljøer som kan ta kunnskapsinvesteringer. Rollen til det tradisjonelle bankvesenet er ikke å ta risikoinvesteringer, hvilket betyr at noen andre MÅ ta den. Derfor er 100 mill altfor lite. Abelia, med flere, var tidlig ute og ønsket 500 mill kroner årlig til en slik ordning for tidlig-fase investeringer. Jeg kaller dette en forsiktig start for behovet er langt større. Og hvem vet, norske bedrifter kan jo til og med være en god investering…

Hva har dette med flinke folk å gjøre? Kunnskapsbaserte bedrifter = Dyktige folk. Uten kapital får du ikke raskt nok tilgangen til dyktige folk for å bli best i verden på det selskapet driver med.

3. Utdanningskulturen:
I Norge har vi en kultur for å utdanne folk til å få jobb, ikke bli med å skape en. Daniel og Nicholas, grunderne av AppDirect, er utdannet innen Business fra Harvard. Om vi skal sammenligne, så må det bli NHH i Norge. “Dan og Nic” ble grundere av et tech-selskap. Hvor ender de flinke NHHerne opp? Lederstillinger i etablerte selskap. Hvilke arbeidsplasser er mest ettertraktet blant studenter på NTNU? Om jeg husker rett er det Statoil eller store etablerte konsulentselskaper.

Vi kan vel trygt fastslå at grunderselskap ikke står øverst på ønskelisten til nyutdannede toppkandidater. Spesielt dersom det første de må gjøre for å få andeler i et selskap er å betale noen hundre tusen i skatt.


4. Grunderne som forbilder.
Det mest åpenbare, og som er så innlysende for de som jobber i Silicon Valley at de ikke tenker på det en gang, er at  “alle” ønsker å være grundere eller komme med i et godt grunderteam tidlig. Erfarne som uerfarne. Steve Jobs, Elan Musk, Mark Zuckerberg og Larry Paige er idoler, ikke “bare” næringstopper. I USA er denne rekken av mennesker lang. Av europeere med samme kult-status klarer jeg bare å tenke på Richard Branson.

Også her er svenskene et godt stykke foran oss. Personene bak Spotify, Klarna og iZettle har fått mye publisitet, og om de ikke har kultstatus, så er de i allefall forbilder som har gitt mye positiv fokus rettet mot startups.


5. Bedre grundernøkkeltall
Ingen jeg husker stilte meg spørsmålet i USA: -Hva er resultatet deres? Alle spurte:

-How much money have you raised?

Merk dette når det skrives grunderjournalistikk fra statene. Investeringsrunder er nyheter fordi det er et måltall for potensial. Selskapsresultatene er heller uinteressante på et tidlig stadie.

I Norge vil ikke selskap som AppDirect kvalifisere seg som Gaselle-bedrift en gang. Det er nemlig et krav om positivt samlet driftsresultat. Jeg har ikke sett nøye på det, men tror faktisk både Google og Facebook sliter med å oppfylle alle Gaselle-kravene på et gitt tidspunkt i løpet av sine livsløp, selv om begge selskapene er etablert på denne siden av 2000-tallet. Vi måler og nærmest bedømmer både store, små, gamle og unge selskap etter samme nøkkeltall. Driftsresultat. Det er et dårlig måltall for potensial og ekspansiv vekst.

Paradokset
Jeg så mange grunderpitcher mens jeg var i USA (jeg vant en selv også). Nivået var ikke bedre enn de jeg ser hjemme i Norge. Faktisk hakket lavere. Vi har mye som kan bli noe stort. Men taktskiftet som ligger i å få inn de riktige menneskene, riktig kapital og gode arbeidsgiverbetingelser er helt enormt. Og nettopp derfor ser sånne som meg fremdeles med lengsel i blikket over Atlanterhavet i ny og ne og lurer på om man burde forlate verdens rikeste land mot sin egen vilje.

Foto: Cucchiaio

 

Om forfatteren:
Halvor Gregusson er daglig leder og gründer av det teknologiske flaggskipet i Sogndal, Rocketfarm AS, og har fra tidligere vært med å starte opp nLink AS og Yast AS. Gregusson innhar en Master of Science i Entrepenørskap fra NTNU og havnet i 2012 på E24s liste over ledertalenter på Vestlandet. Gregusson har også vært mentor i Innovasjon Norges Alkymistprogram i en treårsperiode.

Legg inn en kommentar