26 Mar

Flaksballer – hvorfor du SKAL snakke om ideen din!

Mange grunderspirer jeg møter er veldig redde for å snakke om ideen sin. Det finnes mange gode grunner til det, men det finnes også mange gode grunner til hvorfor man burde snakke om den. Flaks er en av dem, og det er ikke noe man har, det er noe man skaper.

En slik innledning leder fort til diskusjonen om hva flaks er. Vinner man i lotto, da har man flaks fordi det er så utrolig liten sjanse for å vinne. Men om du hadde brukt ca 12,9 millioner kroner på å kjøpe lottorekker, så hadde du hatt ca 80% sannsynlighet for å vinne. Da hadde det plutselig blitt uflaks om du tapte.

Kunnskap eller flaks?

La oss si du vant en toppgevinst på 13 millioner etter å ha brukt 12,9 millioner kroner, men aldri fortalte omverdenen at du hadde kjøpt så mange rekker. “Verden” vil kalle det flaks, men du ville kalt det noe annet. Jeg har valgt å kalle det gründerflaks med følgende definisjon: “Det “verden” kaller flaks, men som i virkeligheten kan være så utrolig mye annet.” Denne gründerflaksen hører også hjemme mange andre steder, men i gründerverden er det nesten å regne for naturlov at det har inntruffet dersom du treffer en dyktig seriegründer.

Hvorfor er det slik? Noe av det gøyeste jeg vet med entreprenørskap er nettopp det store antall muligheter en idé eller konsept egentlig har, og at man som gründer er nødt til å velge, eller krysse av i lottokupongen om du vil. Men der “verden” ser lottokuponger, ser gründeren kanskje en god gammeldags tippekupong i fotball. De som har mest kunnskap har høyest sjanse for å vinne fordi det blir lettere å ta kvalifiserte valg. Likevel, det er haugevis av tilfeldigheter som kan skje. Derfor er det kanskje ikke så dumt å fylle ut flere tipperekker? Hva om det fantes en måte å fylle ut flere tipperekker uten at det kostet så mye?

Ikke vær redd for ideen din

Hver gang man snakker om ideen sin, sender ut informasjon eller bare prater med gamle kjente om hva man jobber med om dagen, så er det alltid en mottaker som kanskje kan hjelpe deg videre. “Eller stjele ideen”, tenker du kanskje. Min personlige erfaring er at folk flest er mer interessert i å hjelpe den som har ideen, enn å ta den selv. Derfor er jeg tilhenger av det jeg kaller “å kaste ut flaksballer”. Ting man gjør uten at det er en annen strategisk baktanke enn at det kan jo være det kommer noe godt tilbake, og dersom det koster så lite å gjøre det uansett? Det kan være en ekstra liten epost før du går hjem, en ekstra pitch på en bransjefest eller en telefonsamtale uten agenda med en fagperson du fikk referert av en god venn.

Flaksballene er nemlig som snøballer. Dersom omgivelsene er riktige, og bakken er bratt nok, så vokser de seg større. Her er et eksempel:

I et annet selskapet jeg har vært med å starte, nLink, begynte vi med en idé om at roboter skulle legge flis i store bygg. Vi fikk laget en fancy video om konseptet og viste den overalt der det var mulig å vise den. Blant annet presenterte vi den for NTNUs Entreprenørskole. I salen satt Sigve fra Rendra som jevnlig hadde kontakt med bygg-entreprenører. Ca. et år senere blir vi kontaktet av Sigve som har fått en forespørsel fra Vintervoll om han vet om noen som kan få roboter til å drille hull i betongtak på byggeplasser. Lang historie kort, Vintervoll ble tekniske partnere på en utviklingskontrakt sammen med Innovasjon Norge, prosjektet ble fullført i februar! Vintervoll blir første kunde på et 7000kvm bygg nå i mai.

Eksponer deg for gode tilfeldigheter

Denne påfølgende Aftenposten-artikkelen om konseptet var igjen et resultat av bloggen til Hans-Petter Nygård-Hansen om Sogndal Valley, som igjen var resultat av at Rikke i Rocketfarm rett og slett inviterte han til bygda med en god historie pr epost for å vise hva som fantes her av innovativ teknologi. Vi er på ingen måte i mål, men det er en ball som blir større takket være mye hardt arbeid og mange flaksballer, der de fleste ikke ble noe av.

Kall det hva du vil, men det handler om å gjøre ting som eksponerer deg for gode tilfeldigheter. Noen har tilsynelatende mer flaks enn andre, men jeg velger å si at dette er personer som er flinke til å skaffe seg mange lottorekker før trekningen skjer. For hemmeligheten er ikke bare å velge den riktige muligheten, det handler også om å skape, oppdage eller gjenkjenne de mulighetene som finnes.

Skal du snakke høyt om ideen din eller ikke? Det kan ikke jeg svare på, men det er grunnen til at jeg snakker høyt om mine.

Om forfatteren
Halvor Gregusson er daglig leder og gründer av det teknologiske flaggskipet i Sogndal, Rocketfarm AS, og har fra tidligere vært med å starte opp nLink AS og Yast AS. Gregusson innhar en Master of Science i Entrepenørskap fra NTNU og havnet i 2012 på E24s liste over ledertalenter på Vestlandet. Gregusson har også vært mentor i Innovasjon Norges Alkymistprogram i en treårsperiode.

6 thoughts on “Flaksballer – hvorfor du SKAL snakke om ideen din!

  1. Helt enig i alt du sier, har prøvd det du sier, men har ikke opplevd «flaks» enda. Vi har nå holdt på i 5 år. Min erfaring er at for å komme i gang vi må finne konkrete applikasjoner hvor vår teknologi gir størst fordeler og markedsføre oss direkte mot relevante kunder. Men at det ikke virker for oss kan ha med vårt spesifikke produkt å gjøre.

    • Hei Per,

      Er helt enig i din erfaring og at det å spisse seg inn mot de mest relevante markedene og kundene er nok den beste strategien som helhet. Men mener at man ikke burde sitte inne og være redd for at andre skal ta ideen din, og at det faktisk finnes noen der ute som kunne hjulpet deg i riktig retning dersom ideen fikk luftet seg for andre mennesker. Det å komme seg ut blant folk og marked som kan gi god feedback er egentlig det det handler om.

  2. Joda, vi har eksponert oss i pressen (Til og med DN) og deltatt i forskjellige forum. Og en gang hadde vi nesten flaks. (Liker i utgangspunktet ikke å bruke ordet flaks) Jeg deltok på tilstelning arrangert av Innovasjon Norge i Rio og fikk snakke med absolutt toppsjef i et stort offshore selskap. Da han fikk høre ideen vår sa han: «Akkurat hva vi er ute etter, vi tar kontakt»
    Jeg tenkte at NÅ, NÅ traff vi blink.
    Ballen begynte å rulle og vi fikk kontakt med fyren nedover i organisasjonen som hadde ansvar for systemene hvor det var aktuelt å bruke vårt produkt.
    Han var ikke interessert, han hadde en teknikk som fungerte, Hvorfor skulle han legge hodet på blokka for en ny teknologi han ikke visste om fungerte, til tross for at vi hadde alle godkjenninger og hadde testet omfattende. Vårt produkt gir omfattende besparelser på drifts kostnader.
    Han ville ikke få mer i lønn om det fungerte og ville antagelig få sparken dersom det ikke fungerte!
    Bortsett fra dette eksemplet har ingen kontaktet oss etter å ha lest eller hørt om oss i løpet av disse 5 årene.

  3. Vi har jobbet med et prosjekt innen ditital mote i ca 7 år. Disse årene har vært en modningsprosess og hjulpet oss å utvikle en klar strategi og et produkt som vi kan bevises gjennom diverse prototyper. Vi har fått laget et par filmer som viser de neste utviklingstrinnene.

    For ca seks måneder siden begynte vi å snakke med kunder via LinkedIn. I løpet av disse seks månedene har vi opplevd å omtrent bli løpt ned av internasjonale mote merker som ønsker å bruke vår løsning som salgs og markedsførings verktøy. Vi har fått dem til å signere intensjons avtaler med oss (LOI). Vi er nå aktivet ute å forteller om vårt prosjekt både via FB og LinkedIn.

    Gjennom intensjons avtalene har vi fått en god dokumentasjon for kundenes akespt av vår forretnings modell. Vi jobber nå med å overbevise investorer om at vi har et produkt det er verdt å investere i. Dette gjør vi også via LinkedIn.

    Å snakke om vårt prosjekt er den eneste måten vi har kunnet dokumentere etterspørselen etter vårt produkt.

    • Hei Alf-B,

      Det er jo en skikkelig god historie mtp det å snakke med kunder. Og jeg må jo da spørre av ren interesse, hvilken strategi hadde dere frem til det ettersom dere har holdt på noen år?

  4. Pingback: Ideer, ideer, ideer – jo flere, jo bedre | Hege B. Huseby

Legg inn en kommentar