26 Mar

Flaksballer – hvorfor du SKAL snakke om ideen din!

Mange grunderspirer jeg møter er veldig redde for å snakke om ideen sin. Det finnes mange gode grunner til det, men det finnes også mange gode grunner til hvorfor man burde snakke om den. Flaks er en av dem, og det er ikke noe man har, det er noe man skaper.

En slik innledning leder fort til diskusjonen om hva flaks er. Vinner man i lotto, da har man flaks fordi det er så utrolig liten sjanse for å vinne. Men om du hadde brukt ca 12,9 millioner kroner på å kjøpe lottorekker, så hadde du hatt ca 80% sannsynlighet for å vinne. Da hadde det plutselig blitt uflaks om du tapte.

Kunnskap eller flaks?

La oss si du vant en toppgevinst på 13 millioner etter å ha brukt 12,9 millioner kroner, men aldri fortalte omverdenen at du hadde kjøpt så mange rekker. “Verden” vil kalle det flaks, men du ville kalt det noe annet. Jeg har valgt å kalle det gründerflaks med følgende definisjon: “Det “verden” kaller flaks, men som i virkeligheten kan være så utrolig mye annet.” Denne gründerflaksen hører også hjemme mange andre steder, men i gründerverden er det nesten å regne for naturlov at det har inntruffet dersom du treffer en dyktig seriegründer.

Hvorfor er det slik? Noe av det gøyeste jeg vet med entreprenørskap er nettopp det store antall muligheter en idé eller konsept egentlig har, og at man som gründer er nødt til å velge, eller krysse av i lottokupongen om du vil. Men der “verden” ser lottokuponger, ser gründeren kanskje en god gammeldags tippekupong i fotball. De som har mest kunnskap har høyest sjanse for å vinne fordi det blir lettere å ta kvalifiserte valg. Likevel, det er haugevis av tilfeldigheter som kan skje. Derfor er det kanskje ikke så dumt å fylle ut flere tipperekker? Hva om det fantes en måte å fylle ut flere tipperekker uten at det kostet så mye?

Ikke vær redd for ideen din

Hver gang man snakker om ideen sin, sender ut informasjon eller bare prater med gamle kjente om hva man jobber med om dagen, så er det alltid en mottaker som kanskje kan hjelpe deg videre. “Eller stjele ideen”, tenker du kanskje. Min personlige erfaring er at folk flest er mer interessert i å hjelpe den som har ideen, enn å ta den selv. Derfor er jeg tilhenger av det jeg kaller “å kaste ut flaksballer”. Ting man gjør uten at det er en annen strategisk baktanke enn at det kan jo være det kommer noe godt tilbake, og dersom det koster så lite å gjøre det uansett? Det kan være en ekstra liten epost før du går hjem, en ekstra pitch på en bransjefest eller en telefonsamtale uten agenda med en fagperson du fikk referert av en god venn.

Flaksballene er nemlig som snøballer. Dersom omgivelsene er riktige, og bakken er bratt nok, så vokser de seg større. Her er et eksempel:

I et annet selskapet jeg har vært med å starte, nLink, begynte vi med en idé om at roboter skulle legge flis i store bygg. Vi fikk laget en fancy video om konseptet og viste den overalt der det var mulig å vise den. Blant annet presenterte vi den for NTNUs Entreprenørskole. I salen satt Sigve fra Rendra som jevnlig hadde kontakt med bygg-entreprenører. Ca. et år senere blir vi kontaktet av Sigve som har fått en forespørsel fra Vintervoll om han vet om noen som kan få roboter til å drille hull i betongtak på byggeplasser. Lang historie kort, Vintervoll ble tekniske partnere på en utviklingskontrakt sammen med Innovasjon Norge, prosjektet ble fullført i februar! Vintervoll blir første kunde på et 7000kvm bygg nå i mai.

Eksponer deg for gode tilfeldigheter

Denne påfølgende Aftenposten-artikkelen om konseptet var igjen et resultat av bloggen til Hans-Petter Nygård-Hansen om Sogndal Valley, som igjen var resultat av at Rikke i Rocketfarm rett og slett inviterte han til bygda med en god historie pr epost for å vise hva som fantes her av innovativ teknologi. Vi er på ingen måte i mål, men det er en ball som blir større takket være mye hardt arbeid og mange flaksballer, der de fleste ikke ble noe av.

Kall det hva du vil, men det handler om å gjøre ting som eksponerer deg for gode tilfeldigheter. Noen har tilsynelatende mer flaks enn andre, men jeg velger å si at dette er personer som er flinke til å skaffe seg mange lottorekker før trekningen skjer. For hemmeligheten er ikke bare å velge den riktige muligheten, det handler også om å skape, oppdage eller gjenkjenne de mulighetene som finnes.

Skal du snakke høyt om ideen din eller ikke? Det kan ikke jeg svare på, men det er grunnen til at jeg snakker høyt om mine.

Om forfatteren
Halvor Gregusson er daglig leder og gründer av det teknologiske flaggskipet i Sogndal, Rocketfarm AS, og har fra tidligere vært med å starte opp nLink AS og Yast AS. Gregusson innhar en Master of Science i Entrepenørskap fra NTNU og havnet i 2012 på E24s liste over ledertalenter på Vestlandet. Gregusson har også vært mentor i Innovasjon Norges Alkymistprogram i en treårsperiode.

20 Mar

Snakk med folk!

Å starte som studentbedrift gir deg mye goodwill og kredibilitet. Det er lett å kunne spørre om hjelp, og folk flest er villig til å hjelpe med råd og samarbeid. Benytt deg av dette og snakk med folk! Da vi begynte å snakke med eksterne hjalp dette bedriften med å gå fremover, og studentbedriften vokste til et registrert foretak med en god forretningsplan.

Vi meldte oss på konkurranser

Vår studentbedrift grep enhver mulighet som bød. Vi var 2 uker gamle da vi meldte oss på TEKNA og Zero sin studentkonkurranse i 2013 der teamet var grønn transport. Vi skrev ideen vår ned og sendte den inn. Det gikk noen uker før vi fikk svar om at vi var i finalen. Samtidig hørte vi om Inven2 Start konkurransen, i regi av Inven2 AS, som hadde en premie på 30 000 NOK i aksjekapital,  og 100 000 i tilskudd fra Innovasjon Norge.  Vi sendte inn et bidrag basert på det samme som vi gjorde til TEKNA.

Deretter kom gründerdagen i Østfold og Follo, og vi meldte oss på som et enkeltmannsforetak siden vi trengte et organisasjonsnummer for å delta. Vi kom til finalen der, men nådde ikke opp, vant ingenting, utenom et påtrykk fra Innovasjon Norge om at vi måtte søke om etableringsstøtte. Etter gründerdagen skjedde ting fort! Først vant vi TEKNA-konkurransen, deretter vant vi Inven2 Start og fikk AS og penger. Vi fortsatte i samme spor som vi hadde gjort hele veien, og hadde en veldig akademisk tilnærming til studentbedriften.

Fokuser på å løse problemet

Studentbedriften brukte mye tid på å lage forretningsplan, men i retrospekt var dette litt feil fokus. Det er bra å ha en forretningsplan, men ikke å bruke tid på konstant å videreutvikle den i stedet for å snakke med kunden(e). Litt feil fokus gjorde at vi miste mye tid vi kunne brukt på å skape en bærekraftig og mer riktig forretningsmodell.

Forretningsplanen klarte ikke å gi svar på det vi egentlig skulle svare på, nemlig hvilke problemer løste vi for kunden. Selv om den gjorde det indirekte. På universitet ble det veldig fokus på forretningsplanen, men ikke på selve kunde interaksjonen. For oss var det så uendelig mange muligheter til å lage forretningsmodeller basert på de problemene vi skulle løse, men vi hadde jo ikke sjekket om det var reelle eller teoretiske problemer.  I vårt tilfelle var det problemer som antagelig vil dukke opp, eller som kunne skape et nytt marked.

Snakk med andre om produktet

Det var først da jeg begynte å jobbe full tid med bedriften, etter levert masteroppgave i mai 2014, at vi fant en forretningsmodell som kunne fungere. Fordi vi analyserte kundenes behov og ønsker.  Da dette kom på plass var det enkelt å lage en forretningsplan, for nå kunne vi vise til et marked og hvordan vi skulle ta en del av dette markedet.

Det som har skilt oss fra mange andre studentgründere vi kjenner er at vi har turt å snakke med folk om vårt produkt om hvordan vi skal løse dette. På den måten har vi fått tilbake meldinger som gjorde at vi måtte «tweake» produktet for å løse de reelle problemene, ikke de vi trodde, eller rett og slett løse ting på en smartere måte. Siden vi holder på med noe som potensielt kan patenteres har vi alltid spurt om det er greit med en “non disclosure agreement“ (NDA) når vi snakker med eksterne, eller vært stille om hvordan vi skal gjøre akkurat den delen som kan patenteres.

Om jeg skulle gjort dette på nytt ville jeg fokusert på det viktigste: Hva er problemet, for hvem er problemet og hvordan skal vi løse det? Forretningsplanen er jo bare en plan for hvordan du skal gjøre det, ingen fasit annet enn din strategi for å gjennomføre den.

 

Om forfatteren
Åsmund Møll Frengstad studerte Siv.Ing Maskin på NMBU, og er en gründer med et sterkt miljøengasjement. Åsmund har jobbet i helsesektoren, som produksjonsingeniør og driver i dag selskapet Meshcrafts. Meshcrafts startet som studentbedrift i september 2013, og siden da har Åsmund og Meshcrafts vunnet TEKNA sin studentpris, Inven2 start og EUs pitchekonkurranse på SME Assembly i Napoli 2014.

09 Mar

Derfor jobber jeg i gründerselskap!

Hvorfor valgte jeg å jobbe i et nyetablert gründerselskap? Det er enkelt å svare på; Her er ingen dager like. Jeg får være med på hele prosessen, oppleve et selskap i reell vekst – og derfor se den direkte effekten, her og nå, av det som blir gjort.  

Jeg har nå jobbet som Key AccountManager i BUBBLMEE AS i snart 2 måneder. Kontoret vårt er midt i smørøyet på StartupLab i Forskningsparken. Som Key Account Manager i BUBBLMEE tar jeg meg av eksisterende og nye kunder og står for salg, markedsføring og koordinering av nye prosjekter. BUBBLMEE har kommet seg over kneika i startfasen, bevist konseptet og er nå i kommersialiseringsfasen. Ballen har begynt å rulle, og de ansatte derfor en person til – meg.

Produktet vi selger er dritkult, som så mange andre produkter her på StartupLab. Det er en interaktiv, unik salgs- og markedsføringskanal – en  ”alt-i-ett maskin” med fokus på customer acquisiton – og det er kun fantasien som begrenser bruksområdene. Maskinene kan brukes i så mange sammenhenger at en del av utfordringen er å bestemme seg for hvor man skal satse først og hvem man skal samarbeide med.

Med rett til å tro på seg selv

Etter snart 2 måneder på StartupLab har jeg gjort meg mange interessante erfaringer. Ikke bare får jeg delta på BUBBLMEEs spennende reise – men jeg får også jobbe tett ved alle de andre gründerbedriftene på ”Lab’en”. Her eksisterer ikke Janteloven. Her er det lov og rett å tro på seg selv! Gründerne sitter, går og står – spredt utover lokalet i en miks av åpne soner og glasskuber . I sentrum er det en oase av palmer og sofaer. Her er det «Casual Friday» fem dager i uken, og utenfor møterommet glir den ene karakteren etter den andre forbi ruta med telefonen limt til øret, skoløse, og i dyp avslappet konsentrasjon. Her kan man ikke skue hunden på håret.

Alle hilser på alle, og nye tilskudd til lab’en blir presentert på både Facebook og med polaroidbilde på kjøkkenet. Her snakkes både norsk, engelsk, russisk og dansk om hverandre (og det er bare språkene jeg har plukket opp så langt.) Onsdag er «brød-onsdag» der alle får gratis brød og samles til lunsj. På kaffemaskinen står en hyggelig lapp om at man får god karma hvis man fyller på når den er tom. Det er stadig happenings der man samles, nye oppfinnelser lanseres og presenteres for både media, investorer og resten av gjengen på ”Lab’en”.  Med andre ord, det er god stemning her!

Entreprenørskap som overlevelse

Jeg har tidligere jobbet på en startuplab kalt HubSpace i Khayelitsha, et av verdens raskest voksende townships i Sør Afrika, med mer enn 1,2 millioner innbyggere. Her er entreprenørskap en måte å overleve på. Jeg jobbet tett med mange flinke entreprenører og var vitne til flere suksesshistorier. Denne energien skapt av håpefulle talenter – i en unik kulturell setting – åpnet øynene mine for en helt ny verden.

Da jeg begynte som intern i Innovasjon Norge, Cape Town, ble jeg også introdusert for entreprenører. Kanskje noe mer privilegerte ettersom de ”vant i lotteriet” og ble født i Norge, men på mange måter like energiske med den samme unike ”gründerånden” i seg. Her lærte jeg blant annet at de beste oppfinnelsene ofte er enkle. I mange tilfeller har en gründer opplevd at et produkt er utilstrekkelig, eller de har sett et forbedringspotensiale… som igjen har resultert i nye ideer, bedre løsninger og til slutt et nytt produkt.

Kommersialisering ofte vanskelig

Jeg lærte også at mange gründere er ekstremt flinke til å finne opp produkter, men ofte sliter med kommersialiseringen av det ferdigstilte produktet. Det var ofte der Innovasjon Norge kom inn på banen med rådgivning og midler. Dette er kanskje utfordringer mange entreprenører kan kjenne seg igjen i. Jeg beundrer gründere og deres pågangsmot og blir imponert av hvilke fantastiske oppfinnelser folk er i stand til å skape. Derfor er jeg veldig fornøyd med at jeg kan fortsette med å omgi meg med denne energien her på StartupLab.

Selv har jeg alltid søkt utfordringer gjennom idrett, studier og ved å bo på ulike plasser i verden. Jeg har en drøm om å selv en dag være gründer og har mange ideer skrevet ned i drømmeboka, og jeg vet at en dag blir det min tur. Om jeg bare tør. Jeg skal bare lære litt først – og BUBBLMEE er et utrolig spennende kapittel, som jeg håper dere vil være med på!

 

Om forfatteren
Camilla Devor er Key Account Manager i BUBBLMEE A/S, et gründerselskap innenfor customer acquisition og retail-marketing som holder til i Forskningsparken i Oslo. Camilla har en mastergrad i Politisk Økonomi og IR fra Stellenbosch University og bachelorgrad i Business Administration and Marketing fra BI. Hun har tidligere jobbet med PR/Kommunikasjon i MSL Group Norge og World Design Capital 2014 i Cape Town. Hun har jobbet tett med unge entreprenører i to townships i Sør Afrika gjennom Heart Capital, og vært intern i Innovasjon Norge, Cape Town, hvor hun jobbet med en rekke norske og sørafrikanske bedrifter innenfor olje, gass, fornybar energi, matproduksjon og IKT.

 

 

03 Mar

Postnumre for bostedskreativitet og innovasjonskraft

SALT Lofoten

Er du én av oss? Vi som ikke hadde den fjerneste anelse om at vi skulle bli gründere – før et postnummer langt utenfor ring 3 genererte en ukjent innovasjonskraft? Da skal du vite at du ikke er alene. Kanskje var det Berlevåg, Sogndal eller Son som brakte fram gründeren i deg? For meg var det en øyrekke på 68°N.

Med bostedsattraktivitet som fundament

Det er en av disse magiske vinterdagene i Lofoten. Nypudrede, alpine formasjoner badet i en klisje av rosa lys frister til livskvalitet. Selv sitter jeg framfor laptopen min på kontoret. Men jeg føler meg likevel heldig. Det er bare et vindusglass mellom meg og en utsikt de fleste bare kan drømme om. Og magien der ute minner meg bostedsattraktiviteten som er fundamentet for SALT.

Den utvidede fortellingen om norsk innovasjonskraft

Så langt i 2015 har en urban vind blåst gjennom det offentlige rom. Byenes produktivitet og innovasjonskraft har blitt løftet fram på toneangivende arenaer som NHOs årskonferanse. Hele passasjer i Rattsø-utvalgets blodferske rapport ”Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd” (NOU 2015:1) er viet til fortellingen om sentraliseringens innovasjonsgevinst.

Dette blogginnlegget er mitt bidrag til den utvidede fortellingen om norsk innovasjonskraft. Se på det som et lite kapittel om bostedskreativitet. Altså den innovasjonskraften som oppstår når et helt konkret geografisk sted blir så uimotståelig at entreprenørskapsgnisten tennes.

Min påstand er nemlig at når bostedsattraktiviteten blir stor nok, genererer den innovasjonskraft. For hva gjør du når du drømmer om å bo et sted der kompetansen din ikke er direkte etterspurt i det eksisterende arbeidsmarkedet? Én mulighet ville selvsagt være å bosette seg et annet sted. Den andre muligheten er langt sprekere. Du skaper din egen arbeidsplass.

Lofoten som gründergenerator

Kjersti og jeg var enige om to viktige ting da våre veier krysset for første gang. Vi ville bo i Lofoten og vi ville bruke vår kunnskap om havet. Siden det ikke var et skrikende behov etter marine doktorgrader i arbeidsmarkedet i øyriket, ble vi raskt enige om å starte vår egen bedrift. Resten er historie. Løsningen ble SALT.

Vår SALTe gründerhistorie er ikke unik. Vi deler kontorer med andre tilbakeflyttere og tilflyttere på kaikanten i Svolvær. 17 stykker i alt. Fire doktorgrader, en håndfull mastergrader, et knippe andre variasjoner av sammensatt utdanning og yrkeserfaring. 10 av oss sitter her på grunn av nyetableringer. Syv er lokale satellitter i bane rundt større private og offentlige virksomheter andre steder. Fra våre respektive glassbur har vi fullt innsyn til hverandre – og utsyn til komplementær kompetanse som skaper samarbeid og innovasjon. Alle som jobber i glassburene her gjør det av egen fri vilje. Fordi vi vil bo nettopp her. Midt i den magien som kalles Lofoten.

SALT, 8300 Svolvær

Mens jeg skriver dette, kaster jeg innimellom et blikk ut på havnen. Det rosa lyset har gradvis blitt erstattet av fløyelsblå skumring. Fortsatt kan jeg skimte hjellene som daglig får påfyll av fersk skrei. Kanskje var det nettopp der én av sjømatnæringens største innovasjoner, tørrfisken, så dagens lys? Fortsatt kan jeg skimte øya der guanofabrikken på 1800-tallet eksporterte gjødsel fra fiskeavfall til det europeiske markedet. Fortsatt kan jeg skimte det nye innendørstørkeriet til Siglar. En nyvinning som gjennom tørking av flere deler av fisken har åpnet nye markeder i blant annet Nigeria.

Hjellene, guanofabrikken og innendørstørkeriet. Alle eksempler på fiskeværsinnovasjoner som har oppstått når stedbundne, biologiske ressurser har møtt mennesker som har valgt å bosette seg nettopp her. I 8300 Svolvær. Postnummeret for marine ressurser, fiskeværsinnovasjon – og selve lukten av kystens verdiskaping. I dette perspektivet kunne ikke SALT ha oppstått noe annet sted.

Det er mange postnumre i Norge. Hvilke fire sifre får fram bostedskreativiteten i deg?
Om forfatteren
Kriss Rokkan Iversen etablerte i 2010  den marine kunnskapsbedriften SALT sammen med Kjersti Eline Tønnessen Busch og Akvaplan-niva. Fra kaikanten i Lofoten leverer SALT kunnskapstjenester knyttet til havets ressurser, marin verdiskaping og kystens uvikling i et nasjonalt marked. Kriss har doktorgrad i marin systemøkologi fra Universitetet i Tromsø og investerte en anseelig del av tiden som stipendiat på styreverv og organisasjonsarbeid. Sammen med medgründer Kjersti, har Kriss blitt tildelt blant annet Fiskeri- og kystdepartementets «Fyrtårnspris» (2012) og tittelen «Årets gründerkvinne» av Innovasjon Norge (2014). 

27 Feb

Gründer og dagleg leiar – eller ein av kvar?

Den kreative skaparkrafta, viljen og evna til å setje seg mål,  er navet i eit gründerselskap. For at hjula skal gå rundt må navet fungere – det må smørjast og pressast passe hardt. Produktutvikling, problemløysing og kreativt arbeid må prioriterast for å skape suksess. 

Eg kjende godt Torstein. Han var ein kjellargründer som hadde arbeidd godt med fleire idear. Han erfarte at ideane han hadde sett ut i livet kunne bli noko stort, kva nå og korleis?

Å vere gründer var spennande, utfordrande og etter kvart svært tidkrevjande.

Det treng ikkje vere motsetnad mellom dagleg drift og kreativitet, men i  mitt døme vart dette eit nødvendig og viktig skilje som la grunnlaget for vidare produktutvikling og vekst.

Viktig avgjerd

Torstein har fleire gonger sagt at ein av dei viktigaste avgjerder han har teke som gründer, var å tilsetje ein dagleg leiar til å ta seg av papirarbeid, økonomi, organisasjon og personale. Det gav han sjølv høve til å halde fokus på det som har vore viktig for å lukkast: produktutvikling, problemløysing for kundane og den kreative skaparkrafta – altså navet som har fått hjula i gründerselskapet Highsoft til å rulle rette vegen. Det er fort å misse dette fokuset dersom ein gründer heile tida må prioritere tida si mellom viktige administrative arbeidsoppgåver og produktutvikling. Ei slik prioritering kan også føre til unødig natt- og helgearbeid. Highsoft har sidan starten hatt ein god økonomisk posisjon som har gjort dette valet lett.

Økonomi, finansiering og offentlege avgifter er sentrale og viktige fagområder for eit selskap i oppstartsfasen. Her er det mange mulegheiter, men også fallgruber som ein dagleg leiar må kjenne til. Organisasjonsbygging og -utvikling, personale og rekruttering må også planleggast og prioriterast. Ikkje mindre viktig er salsarbeid og kunderetta oppfølging. Alt i alt eit breitt spekter at arbeidsoppgåver som ein dagleg leiar kan setje i verk utan at gründeren treng å flytte fokus frå den daglege verdiskapinga og produktutviklinga.

Dagleg leiar må alltid hugse at eit gründerselskap ikkje er ein liten kopi av ein stor organisasjon, men eit lite selskap som kan bli til noko stort gjennom godt arbeid.

Tett samarbeid er nøkkel

Eg vart tilsett som dagleg leiar i Highsoft i desember 2010 og har hatt gleda av å vere med på å prege Highsoft si utvikling.  I tillegg til å arbeide med dei klassiske administrative oppgåvene, har eg brukt mykje tid på å lytt til mange og bygge nettverk. Eg har sytt for golvvask og kokt kaffi. Eg har sett nytten av å vere bestemt, men klar til å skifte meining. Eg har lagt planar for dårlege tider og lagt dei i skuffa og vore kritisk entusiastisk når eg synest det var nødvendig.

Tett samarbeid og god koordinering må fungere godt mellom dagleg leiar og gründer. Dette kan lærast. Eg har hatt internkurs framføre speigelen på badet kvar morgon sidan desember 2010 – og tør påstå at eg har lært mykje. Må berre hugse å øve kvar dag!

Torstein Hønsi er gründer i Highsoft og han har utvikla Highcharts – diagramverktøy for nettsider og apps- til ein solid gründersuksess.

Torstein er glad han valte å tilsetje dagleg leiar rett etter at Highcharts vart lansert i 2010.

Gründerens rolle

Eg er framleis dagleg leiar i selskapet og gledar meg over at eg var tilsett nummer ein i Highsoft og at eg fått vere med å setje mine spor i og rundt milepælane i selskapet.

I skrivande stund har vi svært mange nøgde kundar over heile verda, 40 mill i omsetnad i 2014,  15 tilsette, tre innleigde konsulentar i eit kreativt team som er med å utvikle nye idear. Alt  dette fordi Highcharts-gründeren valde å halde fokus på produktutvikling og problemløysing for å dekke  kundane sine behov og vidareutvikle Highcharts allereie i oppstartsfasen.

Fleire gründera arbeider svært mykje for å rekke over både kreativ utvikling og dagleg drift. For nokre kan dette fungere, men for mange kan dette vere ein uheldig og øydeleggande kombinasjon. For gründera som har ambisjonar om å realisere draumen sin, er det etter mi meining viktigare å tilsetje ein dagleg leiar før dei tilset andre fagfolk.  Dette var vart viktig for Highsoft.

 

Om forfatteren
Grethe Hjetland er utdanna økonom og har lang erfaring fra banknæringa og den lokale it-bransjen. Fra 2010 har Grethe vore dagleg leiar i Highsoft AS og hatt ei sentral rolle med å bygge opp selskapet. Highsoft er eit gründerselskap som er lokalisert i Vik i Sogn. Highsoft servar nøgde kundar over heile verda med suksessproduktet Highcharts, vann Gründerprisen i Sogn og Fjordane i 2012 og har vore nominert til fleire andre prisar. Grethe er aktiv styremedlem i fleire lokale selskap. I tillegg er ho medlem i prosjektstyret for VRI3 Samhandling Sogn og Fjordane. Grethe skriv nynorsk, jobbar på engelsk, tenkjer enkelt og ler mykje.

18 Feb

Det viktigste du kan gjøre som gründer

En dag skal jeg komme hjem til familien min og si at jeg har kjøpt et NBA-lag. Det stemmer. Jeg skal det. Jeg vet akkurat hvordan det vil være. Jeg vet hvordan det ser ut, hva det lukter, hvilke lyder som møter meg og hva jeg vil si. Jeg vet hvordan alle vil reagere. Lukker jeg øynene kan jeg kjenne det alt sammen. Det er helt vidunderlig.

Høres det vilt ut? Bra.

Nå syns jeg du skal gjøre det samme. Finn den aller mest vidunderlige situasjonen du kan noen gang tenke deg å være i. Hva skjer da? Hvilke følelser har du?

Det er akkurat den følelsen du skaper deg som er grunnlaget for at du vil lykkes som gründer. Jeg vil påstå det er det aller viktigste du gjør som grunder. Det er følelsene som skal få deg til å stå opp hver morgen, jobbe deg ut av motgangen og gutse litt ekstra. Du trenger det sterk motivasjon. Ikke helt overbevist? La meg fortelle deg mer om hvorfor jeg har satt meg mitt mål.

Hjernetrening og gründere
Jeg er en stammer. Det har jeg alltid sett på det som hemmende i business. Altså, jeg har holdt foredrag og startet selskaper og slikt. Men jeg føler jeg aldri har turt å satse stort. Hvordan kunne kan vel jeg oppnå alt jeg ville? Jeg stammer jo. Det funker ikke.

For litt siden begynte jeg å jobbe med stammingen ved hjelp av hjernetrening. Det går enkelt fortalt ut på at jeg velger meg en følelse jeg vil ha og skaper den i meg når jeg trenger den. F.eks dersom jeg vet jeg skal inn i en situasjon jeg stammer i, jobber jeg med å trigge fram en følelse jeg har når jeg ikke stammer.

Det var i arbeidet med hjernetrening jeg begynte å leke med situasjoner og følelser som ikke har følt, men ønsker å føle Hvordan vil det føles når jeg har lykkes med noe? Og hvordan kan jeg bruke den følelsen alt i dag?

Du kan lure hjernen din
Hjernen er fantastisk. Dersom du tror nok på noe, vil du begynne å tilpasse deg. Du vil oppføre deg annerledes. Derfor bestemte jeg meg for å koble alt jeg jobber mot i dag i en følelse. For å kunne kjøpe et NBA-lag må jeg lykkes med sjuke ting i business. Det passer bra med at jeg nå skal starte, bygge og skalere 100 tech startups. Jeg må ha en fantastisk motivasjon for i det hele tatt tørre å si at jeg skal noe slikt.

Jeg ønsker selvsagt også være lykkelig hjemme. Da passet det bra å involvere familien i den store følelsen. Jeg kommer hjem til de og forteller om NBA-laget. Det er viktig. Dersom det ikke er noen hjemme, vil all business være bortkastet. Jeg må balansere livet.

Gjør det for egen del
Målet mitt er galskap. Jeg vet det. Jeg vet det er en sjanse for at det aldri vil nås. Men jeg kan ikke tillate meg noe annet enn å tro at jeg vil nå det. Desto hardere jeg tror, desto mer lurer jeg hodet til å ta de valgene som fører meg dit. Det tvinger meg ut av senga på morgen, får meg til å jobbe litt hardere, tvinger meg til å prioritere det som fører meg nærmere målet og ikke minst må jeg ta vare på både familien min. Målet tvinger meg rett og slett til jobbe mot det livet jeg vil ha.

Syns du det fortsatt er vilt? Det er helt ok. Jeg driter rett og slett i hva du syns. Mine mål og de følelsene jeg skaper meg er kun laget for min egen del. De skal gjøre meg lykkelig og hjelpe meg i nå mine mål. Jeg vet at du har nok med å tenke på din egen lykke uansett.

En dag skal komme hjem til familien min og si at jeg har kjøpt et NBA-lag. Jeg vet akkurat hvordan det vil være. Jeg vet hvordan det ser ut, hva det lukter, hvilke lyder som møter meg og hva jeg vil si. Jeg vet hvordan alle vil reagere. Lukker jeg øynene kan jeg kjenne det alt sammen.

Det er helt vidunderlig.

Nå er det din tur!

 

Om forfatteren
Geir Sand Nilsen er gründer og CEO i 100x og innovasjonssjef i Fanbooster. 100x sitt mål er å starte, bygge og skalere 100 tech startups på 100 år. Siden oppstarten av Fanklubben Heia Bortelaget (av Lerkendal) i 2000, har Geir viet hele sin yrkeskarriere til å starte opp og drive startups. Han er tidligere kjent som mobilguru, men erklærte karrieremessig selvmord i 2014 for å rette fullt fokus på sine 100 startups. Geirs private mål er å komme hjem til familien og fortelle at han akkurat har kjøpt et NBA-lag

13 Feb

Gründerhjertet pumper

Unacast har akkurat kommet hjem fra lengre opphold i New York og London, og det er fort gjort som norsk å bli spurt om, eller selv ta opp, oljen og oljefondet. Det har skjedd deg også. Igjen og igjen. Og det plager meg. Det plager meg at vi sees på som heldige som har oljen. Det plager meg at vi ér heldige som har oljen. Det plager meg at vi har et (oppfattet?) privilegert utgangspunkt fordi vi har oljen. Det plager meg at oljen gir og tar enorm oppmerksomhet. Gir enorme muligheter og tar enorme muligheter. Det plager meg at dette plager meg.

Mitt første innlegg måtte derfor være et oppgjør med Norge, oljen og meg selv.
– Kjartan Slette

 

Det er vårt forbanna ansvar. 
Du og jeg. Det er ditt og mitt forbanna ansvar. 
Det er olje i årene våre.

Tjukk som tjære. Seig. Sakte flytende av uren vilje alene. Alt ditt og alt mitt hentet andre opp fra lommer lagret langt under. Fordervelsen for mange millioner år siden. Fortjenesten av mange millioner dollar siden. Forbrytelsen fra mange millioner kubikkmeter siden.

Forventningen om forbruk. Om fremtiden.
Det er olje i årene våre.

Den holdt deg og meg i live. Det ér liv der. Men seig. Sakte flytende av uren vilje alene. I dagslys ser du og jeg det svarte i det hvite i øyet i speilet. Når kvelden kveler dagen glir vi tilbake. Baklengs tilbake. Alltid baklengs. Alltid tilbake. Med øynene lukket ser du og jeg ikke det svarte. Det er liv.

Men du og jeg lever ikke. Ikke her.
Det er olje i årene våre.

Det er gaven vi har fått. Gaven av skam av stolthet blandet tjukk som tjære. Det du og jeg har, er ikke ditt og mitt. Ikke Fordervelsen. Fortjenesten. Forbrytelsen.

Men Forventningen. Den er min og din. Sittende på huk i hjørnet med høyre hånd om skammen og venstre hånd om stoltheten. Stirrende. Ventende. Ventende.

Det er stien vi har gått. Det er gaven vi har fått. Når kvelden kveler dagen gir vi tilbake. Det er vårt forbanna ansvar.

Du og jeg.
Det er ditt og mitt forbanna ansvar.
Det er olje i årene våre.

Gründerpulsen pumper taktfast og trofast fra gründerhjertet. Olje blir til blod.
Taktfast. Taktfast.
Taktfast. Taktfast.

 

Om forfatteren
Kjartan Slette (36) er COO i Unacast, og har tidligere jobbet i musikktjenesten WiMP med ansvar for strategi og avtaler. Kjartan satt i ledergruppen i WiMP og lanserte også musikkvideotjenesten RADR Music News, et søsterselskap til WiMP. Unacast er ferd med å bygge opp verdens største nettverk av beacon og proximity-selskaper, og har flere ganger blitt kåret til en av Norges mest lovende startups.
I tillegg er han co-founder av innovasjonshuben MashUP, som jobber med å få frem nye selskaper i krysningsfeltet mellom musikk og teknologi. Kjartan har utdanning fra Copenhagen Business School

10 Feb

Finn din forretningsmodell!

Det finnes utrolig mange gode forretningsideer der ute og mange som prøver å realisere de. Men hvorfor lykkes de ikke selv om ideen er god. Når markedet er der skulle man kanskje tro at man har en stor sjanse for å lykkes? Men nei, i dag er det like viktig å ha en riktig og god forretningsmodell som det er å ha en god ide. Derfor kan det vært nyttig med verktøy for å finne riktig modell for din bedrift.

For å finne riktig forretningsmodell er det viktig å gjennomgå noen øvelser med ditt team eller styret. Det er da viktig at man går inn med et åpent sinn og er klar for å vurdere nye muligheter. Et verktøy som kan være nyttig under denne øvelsen er Business Model Canvas av Alexander Osterwalder. Denne modellene har delt opp forretningen din i 9 hoveddeler hvor du ser på hvordan det å endre noen av de 9 delene kan påvirke hele bedriften din, både på inntjening, segment, kostnadsstruktur osv. Her er også flere tips på Osterwalder sin nettside, businessmodelgeneration.com.

Jeg vil nedenfor forklare kort om hver av delene, men anbefaler at du titter innom denne filmen for å få en nærmere beskrivelse. I tillegg kan det være bra å ta en workshop selv hvor man leker med ulike modeller.

 

Kjøp inn masse post-it og print opp canvasmodellen i stort format. Slik kan man bruke post-it, og fjerne og legge til når man ønsker å se effekten av endringene.

  1. Kundesegment:  Hvem er kundene dine, hvem satser du på? Er det forretningskunder innen en viss bransje eller er det kanskje sluttforbruker som er kvinner mellom 30-50 år innen et visst geografisk område? Jo mer du vet om målgruppen din jo bedre er det for å kunne definere hvordan man skal nå de.
  1. Kunderelasjon: Hva slags relasjon skal du ha til dine kunder? Hvordan skal du bygge lojalitet med dem, kommunisere med dem? Dette er en viktig del av forretningen for å skape dialog med dine kunder. Hva gjør vi i dag? Er det et bevisst valg eller er det personavhengig og hvordan kan man eventuelt strømlinje dette om man skal skalere en bedrift?
  1. Salgskanaler:  Hvilke kanaler man selger eller distribuere i avgjør hvilken bedrift man er. Selger man kun online og har ingen direkte kontakt med kundene har man et e-commerce forhold og må jobbe med branding, marketing og dialog på en annen måte enn om man jobber med direkte salg eller har en fysisk butikk. Har man distribusjon gjennom andre butikker eller partnere, og er dette riktig for din fremtidige satsing?
  1. Inntektsstrømmer:  Hvor kommer inntektene fra i dag og hvor ønsker man at de skal komme. Lag en canvas modell med ulike eksempler på hver hvor du leker med en rendyrket online salgsinntekt, kombinasjoner av direkte eller eventuelt andre inntektskilder. Her finnes det mange muligheter og det er her mange grundere ikke nødvendigvis tenker så kreativt. Inntjeningsmodell er utrolig viktig å innovere rundt da det kan gi helt nye sekundære eller primære inntektkilder.
  1. Kundeverdi:  Hva slags verdi skaper du for dine kunder? Er det vanskelig å kopiere? Er det langvarig og er det noe som gjør at kundene blir hos oss? Skal vi gjøre mer her for å kunne bygge en sterkere lojalitet hos kundene og kanskje igjen kunne ta en høyere pris? Hva er viktig for bedriften og er det gjenpeilet i kulturen?
  1. Nøkkelaktiviteter: Hvilke aktiviteter og sett med aktiviteter må vi gjøre for å kunne understøtte inntjeningsmodellen vår, eller gjøre oss mer kjent i markedet? Hvilke aktiviteter har en direkte effekt på vår fremtidige inntjeningsmodell? Sammensetningen her skal være gjennomførbar og skalerbar.
  1. Nøkkelressurser:  Hvilke ressurser har du i dag og hva trenger du av nøkkelressurser fremover. Dette kan være av fysiske lokaler, humankapital eller kompetanse, og må evalueres av deg og ditt team.
  1. Nøkkelpartnere:  Er man avhengig av noen nøkkelpartnere for å gjennomføre forretningen sin? Hvilke strategiske partnere trenger man for å kunne eventuelt klare å oppnå nye inntektsstrømmer eller for å nå ut i nye salgskanaler?
  1. Kostnadsstruktur: Hvordan er kostandene satt sammen? Er det noen kostnader som blir kuttet dersom vi endrer salgskanaler og vil dette være med å underbygge nye inntektskilder?
Osterwalder

Alexander Osterwalders Business Model Canvas får plass på et A4 ark

 

Gjennom disse 9 ulike delene i Business Model Canvas leker man  med forretningsmodellen sin og oppdage noen nye muligheter man kanskje ikke så tidligere. Det er sammensetningen av disse som også kan være med å skille deg ut fra konkurrentene eller gi deg konkurransefortrinn. Det kan være med å gi helt nye muligheter eller innta en ny posisjon i markedet!

Jeg anbefaler alle å ta denne øvelsen da det er nyttig, interessant og ikke minst kreativt og morsomt. Kjøp gjerne inn mange post-it i ulike farger slik at dere kan bruke ulike farger for eksisterende modell og ny modell.

Selv har jeg brukt denne modellen i selskapet mange ganger. Dette har resultert i små endringer som har gitt nye muligheter, endret posisjon og mer inntjening.

Om forfatteren
Stina Birkeland er norsk-amerikansk IT-gründer basert i Oslo. Hun har blant annet gründet selskapet TicketMobile og er kjent for å ha vunnet årets kvinnelige gründer talent i 2013. Birkeland har bakgrunn fra Sveits, Puerto Rico og London og har jobbet som salg og markedsdirektør før hun tok steget ut og ble gründer selv. Birkeland holder kurs og foredrag i tema rundt gründervirksomhet, forretningsutvikling, hvordan finne riktig strategi for en grunder samt ”det å tørre å feile kan føre til suksess”

06 Feb

Investor eller boot strapping?

Å lykkes som gründer eller entreprenør måles ikke gjennom hvor mye penger du har hentet inn, men hva du skaper.

Det er en myte at for å lykkes som gründer må du hente penger, at man ikke kan lage en vekst bedrift uten kapital. Dette kan nok stemme for produksjonsrettede bedrifter, men for et skalerbart lite foretak som f.eks. driver med IT trenger man ikke mye kapital.

I 2013 hadde jeg 400 000 i studiegjeld, satt i forelesningssalen til kurset IND220 Bedriftsetablering og visste ingenting om dette. Mitt forhold til entreprenørskap og gründerlivet var gjennom min far. Hvordan det var å vokse opp med en gründer, med både opp turer og nedturer, med og uten eksterne investorer.

Jakt etter penger

Da jeg vant “funding“ til mitt selskap i desember 2013 så jeg ikke de fallgruvene jeg var på vei ned i. Som helt fersk gründer og student vant jeg og mine medgründere 4/5 av et AS med aksjekapital på 30.000 samt et tilskudd fra Innovasjon Norge på 100.000. Vi var konger på haugen, vi syntes 20% var mye å gi bort, men vi hadde jo lyktes, vi hadde fått funding!

De neste månedene var vi høyt og lavt på jakt etter mer penger, og fikk mange tilbud. Jeg sier det sånn som jeg opplevde det: i Norge er det ikke mange «engler», det er haier som tror de er engler. Er et tilbud for godt til å være sant er det antagelig ikke et godt tilbud. Ikke bare ville enhver av personene som tilbød oss penger ha en relativt stor prosentandel av aksjene, de ville også ha store prosent andeler av våre fremtidige kontantstrømmer.

I mai/juni var selskapet mitt i Silicon Valley, på en inspirasjonstur som vi hadde vunnet gjennom TEKNA og Zero. Vi kom til mekka over alle millioner av dollar som ble spyttet inn i startups som vårt. Sjeldent har jeg fått en større kalddusj enn i første møte med noen som hadde litt peiling. Vi satt i et møte med en kjent entreprenør, fortalte hva vi drev med, hvor vi var i løypa og hvor vi skulle. Fikk kjemperespons, før spørsmålet hvordan vi hadde fått penger til drift kom? Vi svarte at vi hadde fått penger fra Innovasjon Norge og “vunnet“ AS’et vårt for bare 20 %. Hele flyten i selskapet stoppet der.

Naive førstereisgutter

Entreprenøren skiftet helt oppfatning om oss. Vi hadde akkurat fått idiotstempelet i panna. For å ofte den mengden aksjer på det tidspunktet var i seg selv ødeleggende, og når prisen på aksjene ble lagt til i tillegg, så var det naivitet, idioti ja, hva enn du vil kalle det, som skinte igjennom. Ingen vil investere i noen som ikke har kontroll over egne verdier, og få vil spytte inn mye penger for en liten andel når andre har fått så mye for så lite. Vi måtte regne med å miste en stor del av vår aksjeprosent for å få nok, og dette var jo før vi egentlig skulle hente de store pengene. Hadde det vært i A- eller B- serien kunne vi ha solgt ut mye, men ikke på et så tidlig stadium.

Tilbake i Norge snakket vi med vår medeier, fikk en ordning vi kunne leve med, og de sitter i dag på en mindre andel av selskapet. Vi bærer ingen nag til våre investorer, det var helt upløyd mark for dem som for oss. Det eneste dette beviser at det er svært liten kultur for tidligfaseinvesteringer i Norge.

Vi endrer strategi

Denne erfaringen gjorde en del ting med den strategien som selskapet mitt hadde. Vi skiftet fokus fra å hente penger til faktisk bruke de virkemidlene vi har tilgjengelig i Norge. Vi søkte Innovasjon Norge om etableringsstøtte fase 1 (Markedsavklaring). Dette prosjektet måtte svare på hva vi skulle gjøre, og gi økonomiske oversikter og rapporter for å få ut midlene. Fra å lete etter penger begynte vi i stedet å teste hypoteser om produktet. Vi fikk laget en prototype av hele produktet og ikke bare hardwaren som vi hadde før.

Da vi begynte med utadrettet kartleggingsarbeid så vi hvilke spillere som var på markedet, og, ikke minst, hvordan vi skulle komme videre. Da dette prosjektet nærmet seg ferdig hadde vi nesten brukt opp alle våre penger, og stod igjen ved et valg: skal vi hente mer penger eller investere selv?

Boot strapping

Vi har foreløpig valgte det siste og skrapa sammen det vi hadde av cash og satser nå alt på “boot strapping“. Dette fikk oss akkurat over den akutte kneika vi var i, og dermed fikk vi fullført prototypen. Vi skal nå søke Innovasjon Norge om Etableringsstøtte fase II: Kommersialisering, eller et alternativt et IFU prosjekt. Dette er en stor avgjørelse da vi parallelt er i samtaler med potensielle kunder. Skal vi satse på at produktet vårt er så klart at kunden er villig til å betale for en del av utviklingen, eller er vi så langt unna at det må med finansiering fra virkemiddel apparatet?

Samtidig har vi etter markedsavklaringen fått flere leads fra selskaper som har interesse i vårt produkt, og investorer som vurderer å investere. Jeg vet ikke hvilken vei vi velger, men jeg vet at vi ikke skal hente mer penger enn det vi trenger, og vi skal ikke gi vekk mer enn det vi må. For når vi skal gå globalt er det stor sjanse for at jeg trenger mye, mye mer og da ønsker også vi gründere å få en del av verdiskapningen.
Om forfatteren
Åsmund Møll Frengstad studerte Siv.Ing Maskin på NMBU, og er en gründer med et sterkt miljøengasjement. Åsmund har jobbet i helsesektoren, som produksjonsingeniør og driver i dag selskapet Meshcrafts. Meshcrafts startet som studentbedrift i september 2013, og siden da har Åsmund og Meshcrafts vunnet TEKNA sin studentpris, Inven2 start og EUs pitchekonkurranse på SME Assembly i Napoli 2014.

01 Feb

Aldri har det vært viktigere å ta pulsen på den norske Gründerpulsen!

Velkommen til Gründerpulsen, laget av og for gründere! 

Det er en glede å kunne lansere Grunderpulsen OG ny leder for start-ups og entreprenørskap i Innovasjon Norge. Bård Stranheim har selv ledet to start-ups og kjenner hverdagen, utfordringene og mulighetene et grunderliv består av. Bård vil bli synlig både for de som skriver og de som leser Gründerpulsen.

Gründerpulsen er bloggen der innholdet er fra gründer, til gründer. Til entreprenører, intraprenører, startups og re-startups. Til investorer og regjeringsapparat. Direkte og ufiltrert, uten tidstyver.

Fra twitterdugnad til blogg
Sommer og høst 2014 fikk vi gjennom en omfattende twitterdugnad gode råd om hvordan Innovasjon Norge kan bli mer synlige, tydelige og relevante for gründere. Behovet for en digital plattform for å dele erfaringer og konkrete tips gründere seg imellom, synliggjøre og få en oversikt over ulike gründermiljøer over hele landet, få en bedre innsikt og referanse til hvilke virkemidler som faktisk finnes og som er effektive og ineffektive, mulighet for å gi rake pucker og åpne tilbakemeldinger på flaskehalser for gründere i Norge, når man selv ville, i en kanal som var tilgjengelig – var noen av innspillene.

Innovasjon Norge ønsker med Gründerpulsen å skape en åpen og inkluderende arena for deling av operativ erfaring og kunnskap. Nå tilrettelegger vi denne bloggen som talerstol for gründere til å sette viktige temaer på den nasjonale agendaen. Vi vil ikke bare lytte, vi vil bruke en rekke av innspillene rett inn i vårt arbeid i Innovasjon Norge som igjen vil bli reflektert i forslag til norsk innovasjonspolitikk. Dette er muligheten for gründere som vil være med å utvikle økt satsning og kunnskap om gründerskap i landet vårt.

Ingen bestillingsverk
Alle skribenter tilknyttet Gründerpulsen har blitt invitert gjennom åpne Twitter-invitasjoner. Innovasjon Norge vil inneha et praktisk redaktøransvar for at nye innlegg kommer på, men har ingen redaksjonell styring på innholdet. Vi kan invitere skribenter til å skrive om aktuelle temaer, men ingenting av det som publiseres på Gründerpulsen vil være «bestillingsverk», og ingen får betalt for å skrive her.

I tilfeller der mine kolleger eller jeg opptrer som skribenter vil det være basert på våre egne erfaringer og kunnskaper om relevante temaer til deling, eller hvor vi ber om konkrete råd og innspill. Vi vil oftere være å se på Innovasjonsbloggen, Innovasjon Norges offisielle blogg om innovasjon og verdiskaping.

Vi tar mål av oss å gjøre Gründerpulsen til landets mest relevante og slagkraftige gründerblogg – fordi vi trenger det! Vil du være med?