29 Mar

Ready, set, Kickstart!

Turtleneck

Kickstarter er en folkefinansieringstjeneste bestående av globale brukere. I løpet av en måned solgte Turtleneck 1000 enheter av sitt produkt. Les hvordan de gjorde det, og lær av deres tips for å lykkes på Kickstarter!

I oktober lanserte vi produktet vårt Turtleneck, som vi har jobbet med å utvikle i to år ved siden av jobb. Turtleneck er kort fortalt en gadget som gjør ørepluggene dine krøllfrie, fargerike og stilige og mer attraktive å se på. Etter to år var vi klare for å presentere vår nyvinning og vår revolusjon.

Men, hvordan skulle vi få dette lansert? Egen nettbutikk? Selge til butikker? Ta opp lån på 100 000 kr og kjøpe inn varer klare til levering? (om om vi ikke hadde nok utgifter på det tidspunktet allerede…)

Vi går på Kickstarter

Vårt produkt har et globalt nedslagsfelt, så vi bestemte oss kjapt for å lansere på Kickstarter. Kickstarter er en folkefinansieringstjeneste bestående av globale brukere. I fjor støttet 3.3 millioner brukere, såkalte backere, fra nesten alle land i verden, et prosjekt på Kickstarter. Siden Kickstarter startet har 10 millioner backere gjort i overkant av 100 000 prosjekter en realitet, og mer enn 2.2 milliarer dollar har blitt samlet inn. Tallene snakker for seg selv. Kickstarter hadde på det tidspunktet også åpnet for Norge, så vi tenkte det er for god mulighet til å la være.

Ok, vi skulle på Kickstarter. Hva nå? Vi studerte de mest suksessfulle prosjektene og så raskt et mønster. De prosjektene som lykkes har:

  • Godt produserte filmer
  • Appellerende historie av produktet, og menneskene bak produktet
  • Høykvalitetsbilder og god tekst
  • Jobbet med å få omtale i medier, både før lansering og under kampanjen

Når det kom til film hadde vi ikke mye kapital og vi bestemte oss derfor for å gjøre dette selv. Branding profilen til Turtleneck spiller mye på humor. Vi synes derfor vi kunne gjøre en short, sweet og morsom film hvor vi fortalte hvordan Turtleneck fungerer og hvor genialt produktet er. Vi var selv foran og bak kameraet. Vi fikk tak i filmutstyr, så både lyd og bilde ble ok. Det kunne riktignok absolutt vært bedre.

Til å begynne med var det en kamp om å få være bak kameraet, ingen av oss er skuespiller eller vant til å te oss bra foran linsa. Etter omtrent 50 opptak hadde vi noe som funket. Vi fikk så en fotograf til å ta gode produkt bilder i studio og bilder med modell .

Vår historie er at vi er utrolig lei av at øretelefoner alltid krøller seg. Det er så unødvendig! Alle kjenner igjen dette. Hvordan knytte verdens hardeste knute? Legg ørepluggene i lomma, vent i tre sekunder og ta de ut igjen. Dette ville vi få has på. Vi ba om 100 000 kr til å kunne sette første ordren.

Vi hadde dessverre ikke mulighet til å jobbe med å få mediaoppmerksomhet før lansering. Men, vi brukte mye tid under kampanjen på nettopp dette.

Lansering

De første 3 dagene handler alt om familie og venner. Spre budskapet til venner på sosiale medier, spør venner om å dele. Ring familie og venner om du må. Det er jo selvfølgelig ubehagelig å ringe en tante og spørre om hun ikke skal backe oss på Kickstarter. Grunnen til at dette er viktig er enkel. På Kickstarter akkurat nå (mars 2016) er det omkring 5.800 prosjekter. Det er mange som ønsker oppmerksomhet.

Vi oppdaget at jo mer trafikk vi skapte inn på vår kickstarter-kampanje, jo høyere havnet vi på Discover-listene til Kickstarter. Det blir med andre ord enklere for brukere å oppdage nettopp deg. Vi skrev pressemeldinger og sendte til journalister i relevante medier. Dette førte til at vi begynte å få omtale i medier. Dette er den viktigste grunnen til at vi klarte å nå målet om å samle inn 100 000 kr på 8 dager.

Tips: Finn journalister som skriver om liknende produkter og kontakt dem. Journalister er hyggelige og de setter pris på at du tar kontakt. Ta kontakt så får det være opp til dem om de synes dette har nyhetsverdi eller underholdnings verdi.

Varigheten av en Kickstarter kampanje kan være 30 eller 60 dager. Vi satte 30 dager for å unngå at backere ventet for lenge på å få produktet.

Det positive med folkefinansieringstjenester er at man kan få mer enn det man ber om. Når du kampanjemålet før tiden går ut, får du fortsette. Man samler enkelt og greit inn mer enn man først spurte om.

Våre kjære backere

Det er veldig viktig å holde backerene dine oppdatert. Dette er early bird-kunder som kjøper et produkt uten å ha sett det fysisk. Steike, det er jo ikke engang produsert ennå! De kjøper en ide og et konsept og er selvfølgelig interessert i å vite hvordan prosjektet ligger an, og med all rett. Vi sørget for å ha ukentlig oppdatering, og alltid ha en som hadde ansvaret for ”vakttelefonen” slik at vi kunne svare på hendvendelser.

En ting må sies om backerene våre; de er fantastiske! Vi spør oss selv av og til, har vi de mest fantastiske kundene i verden? Ikke bare hjelper de deg med å realisere prosjektet, men de kommer med forslag til forbedringer og ideer til nye produkter, alt fra add on’s til helt nye produkter. I tillegg til dette tar mange initiativ når de mottar produktet og kommenterer på Kickstarer at de elsker produktet. Slik som Sophie fra Nederland: ”I received mine in the mail today and i’m impressed, well done! I love it!” Slikt rører jo gründersjeler!

Skulle vi gjort det om igjen?

Skulle vi gjort det om igjen hadde vi investert mer i filmen. Løftet produksjonen, selv om historien hadde vært den samme. Vi hadde kontaktet Kickstarter og spurt om råd, og involvert de som virkelig kan lage en god kampanje. Vi tror også dette ville øket sannsynligheten for å bli ”featured on Kickstarter”, ”staff picked” eller ”project of the day”. Det gjør det lettere for de 10 millioner brukerne å oppdage deg.

Vi hadde også prøvd å få medieomtale i forkant av kampanjen. Vi hadde definitivt jobbet mer mot internasjonale medier. For eksempel har Wired en egen Kickstarter seksjon. Vi ser i etterkant at markedsføring direkte i Kickstarter kunne gitt bedre utslag og et viktig utgangspunkt.

For å kunne støtte et prosjekt må man lage en egen konto. Dette er naturligvis en liten barriere når du leser om et produkt i en avis og klikker deg inn for å kjøpe, for så å oppdage at du må lage konto. Markedsføring i Kickstarter kan man gjøre ved å finne andre lignende prosjekter og spørre om dere skal samarbeide ved å markedsføre hverandre. Da sender man en melding til sine backere og forteller om hverandres prosjekt. Det har også dukket opp en rekke tjenester som har samlet ”Super backere” i en egen klubb. Disse tjenestene forhandler med enkelte prosjekter på vegne av et par tusen medlemmer. De skal ha spesialtilbud, men til gjengjeld får du kommunisert ut prosjektet ditt til mennesker som bruker Kickstarter mye.

Alt vurdert, folkefinansiering har fungert som en drøm for oss. Vi fikk solgt i underkant av 1000 Turtlenecks til 25 land den måneden vi var på Kickstarter. Den første kunden vår var fra De Forente Arabiske Emirater og kjøpte en Turtleneck i hver av fargene. Siden lansering har vi totalt solgt nærmere 4 500 Turtlenecks i totalt 33 land. Lanseringen på Kickstarter har absolutt hjulpet oss med å nå ut til flere.

Lykke til med deres Kickstarter!

Kickstarter-kampanjen vår kan du se her:
Turtleneck – Your earphones, tangle free

30 Oct

The quiet start-up

The Quiet Start-up and Investors

Entrepreneurship is getting hot and trendy in Norway these days. Media is fighting to have the best coverage and there are numerous events to attend. I’m right in the bubble myself right now. We just started to look for an €500K investment and I feel the urgent need to be present at all the right events and visible in the media to make it happen. 

Then I read a story from Simon McDermott, a brilliant Irish friend of mine living in the start-up world in Belgium. It made me think. Seriously. Made me think!

I doesn’t make sense to sum up the story. You should read it yourself.  So here it is: 

 

THE QUIET START-UP

The quiet start-up was founded in a city that wasn’t ranked by anyone as a great place to begin a business. The initial team did not come from MIT or Harvard. The founders met at a workshop that was discussing a problem that many customers face. In the drinks after, one of them said something very intelligent about how the problem could be solved, and the other said to himself, «I better reach out to her soon, that’s a great idea».

He did. And after a few conversations, and perhaps one or two bottles of wine, a one-pager was put together. The one-pager said this is how we could build something, target a market and make some sales. Later they built a prototype. It cost them almost nothing and they showed it to some friends and a handful of potential customers.

The first clients emerge

One of those people offered them money to build a pilot. They accepted and with this deal they decided to rent a small space, pay themselves nothing for a few months but put their energy into the business. The pilot was messy but it worked, they spoke frequently with the client. The pilot became a full deal and then after some months they had a 2nd, 3rd and 4th client. Things were tight, but they survived. They even paid themselves a little.

Later they hired a couple of people to cover areas where they just didn’t have the deep knowledge. Some shares were promised. They explained the risk. It didn’t matter, the people came to them anyway. They liked the mission of the business. When it came to future hiring they never bothered with «A», «B» or «C» employees, they hired good people who knew their stuff and people the company could afford.

They occasionally went to events, if the event was extremely core to their purpose and was cheap enough. They found that some deals came to them this way, but often after a year or later. This wasn’t too strange because they knew their sales cycle and cost of acquisition. They never understood why competitors went to every event, like a student who thinks he’s popular because they go to every party and gets a D on their report card?

An offer is made

They never looked for finance. As a result growth was slow at the beginning, but one day the CEO got an email from an investor, who’d been recommended to them by multiple clients and employees. She said she’d like to invest. The quiet start-up said they would listen to what they had to say. An offer was made and it was fair, some things we’re not so smooth but everyone trusted each other and a deal was done. The business, now 4 years old, had financing, new dedicated people and an actual plan to build their business by providing better products to their customers in new markets.

Two years later, some employees had left and others joined, and most clients stayed and some didn’t, one of their employees went to one of the infrequent events they attended, and presented their story. A massive technology company was there and said «we’d love to meet your team to discuss what you’re doing». Months later they offered to buy the company. The offer was substantial and would benefit employees, customers and shareholders. It was signed and the deal closed with little fuss.

Tech publications were aghast. How did this massive deal happen under their noses? They created more value than all of the companies they covered in their pages, and generated one one-hundredth of the gossip. When they reached out for a story the founders were unavailable for comment. They were working on the product and dealing with their customers.

 

Foto: Startup Mena

Om forfatteren:
Geir Sand Nilsen er gründer av 100x og bygger nå opp EdTech Foundry. 100x sitt mål er å starte, bygge og skalere 100 tech startups på 100 år. Siden oppstarten av Fanklubben Heia Bortelaget (av Lerkendal) i 2000, har Geir viet hele sin yrkeskarriere til å starte opp og drive startups. Han er tidligere kjent som mobilguru, men erklærte karrieremessig selvmord i 2014 for å rette fullt fokus på sine 100 startups. Geirs private mål er å komme hjem til familien og fortelle at han akkurat har kjøpt et NBA-lag.

25 Sep

Klar, ferdig, gå!

Sondre Bjørnebekk

Få en profesjonell infrastruktur for din startup i løpet av første uke! Du trenger ikke lengre millioner i funding for å komme i gang. Med god infrastruktur raskt oppe frigjør du tid til å gjøre det aller viktigste for din startup.

Jeg er gammel nok til å ha vært med på oppstartsvirksomhet rundt tusenårsskiftet, samtidig som jeg studerte. Selv en del år etter det, var det slik at å få opp en skalerbar driftsløsning og ikke minst internsystemer var en komplisert og dyr affære. I dag kan du starte opp mandag og være oppe og gå med profesjonell infrastruktur på de fleste områder på fredag, antakelig uten å tøye maksgrensen på kredittkortet ditt.

I denne artikkelen skal jeg vise en vei til profesjonell infrastruktur for din startup i løpet av første uke. Målet mitt er å være ekstremt konkret, men samtidig forholdsvis kortfattet. Det jeg kjenner best er IT- og Internettbaserte selskaper, men selv om en del av det jeg skriver passer aller best der, tror jeg en del vil være nyttig også for andre startups. Det skal også sies at jeg både bevisst og ubevisst utelater mange alternativer når jeg anbefaler løsninger eller nevner konkrete produkter. Om du har bedre tips, kom med dem i kommentarfeltet.

Registrere selskapet

Det er blitt befriende lett å registrere et aksjeselskap i Norge. Mange av bankene hjelper med å få opprettet konti, DNB har bl.a. sin egen etablererapp for iPad. Altinn har også samlet mye informasjon og maler som tidligere lå under bedin.no (sistnevnte finnes fortsatt i en del guider og lenker) – de sender deg også en etablererpakke på e-post. Minimum aksjekapital er som kjent for tiden 30 tusen kroner og kort fortalt sitter du igjen med om lag 25 tusen på aksjeselskapets konto etter å ha betalt regningen for firmaregistrering.

Så mandagen er omme, skjemaene sendt inn og du har en bankkonto på det blivende firmaet. Innen fredag er nok firmaet i orden, rent formelt. I mellomtiden kan du få opp en profesjonell infrastruktur.

E-post og kalender

Selv om dere fra starten skulle være få, er det smart å få opp felles kalender med én gang. Det letter kommunikasjonen å kunne se hverandres møter og tilgjengelighet på et blunk, og det er en selvfølge å sende e-post med riktig domene som avsender, selv som liten.

Når det kommer til leverandør av e-post og kalender, har jeg personlig alltid likt Gmail med tilhørende produkter godt. Det fungerer ypperlig også om man bruker hardware-produkter fra Apple. I hine hårde dager var jeg Outlook-mann med et utall mapper og tom innboks hver dag. I dag har jeg mengder uleste e-poster, men søker stort sett opp igjen det jeg trenger. «Go with the flow», sier jeg når folk grøsser over tallet i rødt med uleste e-post over app-ikonet på mobilen (på tvers av ulike kontoer er det i ferd med å bli hundre tusen, ser jeg!).

Presentasjoner og dokumenter

Dersom man, som meg, velger Googles tilbud om kalender og e-post, kan Google Docs med venner (tekstbehandling, regneark og presentasjoner som lagres i Googles skyløsning og kan samredigeres i sanntid) være et veldig godt alternativ. Andre liker lokale verktøy, enten betalt fra Microsoft eller gratis Open Office – eller en slags hybridløsning med abonnement på Office 365 som både har lokale og nettleserversjoner av verktøyene. Her kan også lisensordninger via Microsoft BizSpark anbefales på det varmeste. Kanskje kvalifiserer du for et antall gratislisenser?

Fildeling i skyen

Litt avhengig av hva man ender opp med i forrige punkt, kan man allerede ha en tjeneste for fildeling i skyen tilgjengelig. Markedslederne her er Dropbox, iCloud og Google Drive. Til tross for at jeg har begge de to siste i aktiv bruk, har Dropbox vært min viktigste lagringstjeneste helt siden jeg oppgraderte til en betalt versjon etter harddiskkrasj på laptopen drepte ca. en måned med data i 2009. (Heldigvis var de viktigste dataene i kildekodesystemer og serverbasert e-post som nevnt over, hvis ikke hadde kanskje det da noen måneder gamle firmaet ikke holdt liv i meg til nå?)

Visittkort

Å ha anstendige visittkort er så enkelt å få til at det ikke er noen unnskyldning for å stille uten på første minglesesjon. Det finnes lokale aktører som leverer på dagen, og online kan f.eks. Vistaprint og Moo.com levere raskt. Sistnevnte har mange lekre varianter. Selve designen kan du finne i maler, men dette er også en frittstående oppgave som godt kan løses via en av de mange nettløsningene for frilansere om du ikke har designer i teamet fra dag 1 – f.eks. Freelancer.com eller Fiverr.com.

Sakssporing og dokumentasjon

Et av systemene jeg har hatt mest direktekontakt med i hverdagen i programvareutvikling over er Jira, fra australske Atlassian. Systemet gir sporing og sakshåndtering både for TODO-lister, feilhåndtering og utvikling av ny produktfunksjonalitet. Det har etter hvert kommet med bra lean-støtte også, så du kan håndtere gjennomgang av backlog, swimlanes og andre Scrum-herligheter.

For interndokumentasjon liker jeg veldig godt en form for wiki, der man dynamisk kan bygge struktur og utvide etter hvert og lenke på tvers. Det finnes mange produkter, og man kan også klare seg med for eksempel Google Docs ganske langt på vei. Jeg vil likevel anbefale å teste ut Confluence eller MediaWiki (som driver ikke helt ukjente Wikipedia). Og om du absolutt må, Sharepoint.

Nevnte Atlassian har en veldig sympatisk prispolitikk, inntil man har mer enn ti brukere går hele den lille summen man betaler direkte til veldedighet. Nå driver de selvsagt ikke kun veldedighet (!), men ser at når man først har innarbeidet et system i rutinene skal det litt til å bytte når det begynner koste – men like fullt synes jeg tiltaket er prisverdig og er fortsatt ”fan” noe slikt som 13 år etter første gang jeg logget på.

Kontroll på kildekode

Dette blir litt teknisk, men så snart du har bestemt deg for å bygge et produkt som skal forandre verden, er det essensielt at du får på plass rutiner for håndtering av kildekoden. Heldigvis er dette i dag relativt lett å få til og aktører som Github og BitBucket lar deg ha samme løsninger som de største forbildene dine fra dag 1, helt uten å installere og administrere noen server.

Dette er så viktig at du må ha det på plass virkelig fra første dag, selv om du er eksakt én utvikler! Konsekvensen av å feile er enorm og gode rutiner her vil vokse fint sammen med firmaet.

Videokonferanser og internkommunikasjon

Jeg har hørt om startups som bruker grupper og meldingstjenesten i Facebook aktivt. Selv har jeg det siste halvåret blitt fan av Slack for internchat. Også her finnes det en gratisversjon som kanskje er god nok ganske lenge. Skype og appear.in kan være gode alternativer for videokonferanser. Sistnevnte er jo også kul fordi det er en spin-off fra norske Comoyo (laget før de gikk i dødsspinn med hovedaktiviteten, en Netflix-konkurrent, og lever fortsatt i beste velgående).

Salgsstøtte/CRM

For enhver startup er salg livsblodet i butikken. Hvor smerteterskelen for å bruke e-post manuelt og dele oversikter i regneark går er individuelt (og online regneark gjør nok at den kan stige noe), men mange av produktene har gratispakker for startups – helt klart fordi at bytting ofte vil involvere å justere inngrodde vaner og selv startuparbeidere har naturlig aversjon mot dette!

Jeg har hørt folk er fornøyde med Salesforce.com og SugarCRM, men mine to personlige anbefalinger er å sjekke ut Streak direkte i Gmail eller Insightly fra Google sin Chrome webapp store. Begge oppleves som smidige, en liten BCC til en bestemt adresse eller et kjapt klikk og du har logget utgående e-post som aktivitet knyttet til en mulig kunde. De har gunstig priser for veldig små organisasjoner. Jeg har også hørt flere som er veldig fornøyde med HubSpot. En spesiell styrke her er sporing av når folk du kommuniserer med er inne på nettstedet ditt, men så snart du får mange kontakter (over tusen i skrivende stund) koster det relativt mye.

Timeføring, fakturering og regnskap

Hvis du planlegger å ta betalt per time (eller skal få offentlige støtte som krever denne typen dokumentasjon), er det essensielt med gode rutiner for timeføring. Det finnes også systemer som hjelper med å gjøre dette lettere. Norske Tripletex er en favoritt, andre alternativer inkluderer Harvest og OpenAir. Sistnevnte er stort og bra, men har etter min mening en timeregistrering som er ufattelig lite sexy når dette tross alt er kjernen (det kan for så vidt ha blitt bedre veldig nylig).

Ellers kan også enkle excelark og noen makroer som oppsummerer i faktura- og analysegrunnlag faktisk funke svært fint. Det som er viktig er å fange rådataene og ha en enkel vei til prosjektbaserte oversikter uten noen manuell jobb, så det som ikke er gunstig er å føre timer per prosjekt uten enkel mulighet til å oppsummere.

Noen av timeføringssystemene, som nevnte Tripletex og også norskbaserte 24SevenOffice, er også fullverdige regnskapssystemer. Og de fleste regnskapssystemene har en form for timeregistreringsløsning. Etter at Mamut ble en del av Visma, har jeg inntrykk av at eAccounting-produktet har blitt satset mye på når det kommer til support og markedsføring. Og selve kjerneproduktet – som er det jeg selv benytter i dag – er også helt OK, og med en skalerbar og grei modell. Om man ikke har mange bilag, fungerer det godt å føre regnskap selv og bare få profesjonell hjelp til ting som årsoppgjør. Det finnes også oppstartsselskaper som Fiken og du kan faktisk også jobbe excelbasert, bare du passer på å arkivere alt lovpålagt i et mer bestanding format som PDF – om du ønsker å gå denne veien, sjekk ut iExcel – jeg var selv fornøyd bruker et par år.

Infrastruktur for webprodukt og/eller app

Som jeg innledet med har det skjedd en revolusjon her. Enten man foretrekker en billig server man styrer selv fra starten (f.eks. fra Hetzner.de) eller setter opp en mer fullverdig skyløsning fra dag 1 (f.eks. fra Amazon, Microsoft eller IBM), vil maskinen ofte være oppe minutter etter bestilling og med moderat trafikk kan et profesjonelt driftsmiljø koste svært lite. Og best av alt, du kan raskt dimensjonere opp om (når!) det tar av!

Det er også verdt å sjekke ut ulike ordninger med gratis drift en periode for startups. F.eks. har Microsoft BizSpark gode ordninger her for deres Azure, og Google Cloud Platform har spesielle ordninger for inkubatorer og noen dollar gratis en periode for alle.

Bonustips og avslutning

Denne artikkelen er i ferd med å bli lengre enn jeg planla. Derfor nevner jeg bare helt kort at du kan signere dokumenter med HelloSign.com, du kan optimalisere annonsering med Optimize.ly/vwo.com og en rekke andre alternativer og selvsagt både finne og organisere eventer med verktøy som Eventbrite og Meetup.com. Som et siste bonustips, kan jeg nevne at jeg har blitt litt forelsket i en liten plugin i Chrome som på hver startside gir meg TODO-listen med dagens viktigste ting i fokus og et vakkert bilde.

At man så raskt og relativt rimelig kommer i gang er med på å demokratisere innovasjonsmulighetene. Du trenger ikke lengre millioner i funding for å komme i gang (kanskje trenger du det fortsatt i mange tilfeller for virkelig å skalere?), bare en god idé og ekstreme mengder gjennomføringskraft. Med så god infrastruktur oppe så raskt, frigjør du tid til å gjøre det aller viktigste – og kanskje vanskeligste – for din startup, nemlig finne de rette folkene. Lykke til med det!

PS. Også på selve utviklingssiden har det også skjedd ekstremt mye, slik at du også her (kanskje etter uke nummer to?) kan bygge på velfungerende grunnmurer og raskt fokusere på det unike ved ditt produkt. Det blir for omfattende å gå i detalj her, men jeg tar gjerne en sparring med andre startups om teknologivalg i tidlig fase – det er noe av det jeg synes det er morsomst å jobbe med.

 

Om forfatteren
Sondre er daglig leder for ePekebok AS, selskapet bak TapBookAuthor.com som er en plattform for å lage medierikt og interaktivt innhold for alle plattformer. Den brukes bl.a. av alle de ledende norske forlagene til å lage interaktive barnebøker. Sondre gjør også noe konsulentvirksomhet og synes det er aller mest spennende å være med selskaper i en tidlig fase. Han sitter i styret i Inspera som er spesialister på digital eksamen, jobber med arrangementhåndteringstjenesten ID Effector og sitter i advisory board for OceanHub.

27 Jul

Kan pitche seg til Silicon Valley

Mens andre har feriert, har en rekke startups brukt sommeren på å jobbe på startupen sin. På Tøyen Startup Summer Camp har startups og ildsjeler samlet seg på House of Nerds for å hjelpe hverandre med å komme seg videre. Nå kommer Demo Day til Tøyen Startup Summer Camp!

Førstkommende fredag får alle 3 minutter på å vise fram hva de har gjort, gjør eller vil gjøre.

Inspirert av Y Cominator

Demo Day er inspirert av Y Combinator i Silicon Valley. Minst 15 selskaper får tre minutter til å presentere hva de vil og vise seg fram for publikum. 6 selskaper får også muligheten til å holde en eksklusiv presentasjon for et utvalgt panel bestående av 2 forretningsengler, VG, Alliance Venture og Innovasjon Norge.

Som om ikke det er nok, vinneren blir sendt til Silicon Valley og det fire ukers akselleratorprogrammet TINC. Takket være velvilje fra Innovasjon Norge som stiller plass til rådighet.

Demo Day førstkommende fredag

Demo Day holdes på House of Nerds førstkommende fredag (31. juli) fra 15:00. Huset er åpent fra kl 09:00 samme dag for de som vil ta turen innom siste dagen av Tøyen Startup Summer Camp. Tar du turen får du mulighet til å snakke med andre startups, innovasjonsmiljøet og representanter fra Innovasjon Norge.

Lyst til å være med? Tøyen Startup Summer Camp er åpent hver dag resten av uken.

 

Bildekreditering
Community manager Tommy Strømner Jensen viser the big board of everything (Foto: Kotula Photo)

23 Jul

It’s not a location, it’s a mindset

Silicon Valley is a mindset not a location

I skrivende stund sitter jeg på Nordic Innovation House i hjertet av Silicon Valley. Ute skinner solen, det er ikke en sky på himmelen og temperaturen viser 28 grader. Inne smaker kaffen godt og jeg er gira. Ikke fordi solen skinner, men fordi jeg akkurat har hatt et meget bra møte med en «business angel» som jeg ble introdusert for av noen jeg traff etter jeg dro hit. Det gir meg bekreftelse på at vi tok det riktige valget om å tilbringe sommeren i Silicon Valley.

Påskeaften hadde jeg en lengre Skype samtale med min medgründer Stephan Nordnes Eriksen. Vi hadde lenge snakket om å ta ei uke i San Francisco for å snakke med potensielle relevante partnere. Etter denne samtalen bestemte vi oss for å utvide oppholde til 90 dager som er maksimal tid man kan være i USA på ESTA. Jeg fikk direkte ja fram min kjæreste som ble med. Førstkommende mandag bestilte vi pass til vår 6 mnd gamle datter, leide ut leiligheten, og under 4 uker senere tok vi av fra Gardermoen.

Vårt valg ble møtt med mye entusiasme og ideer/introduksjoner til hvem vi burde snakke med. Det ble også møtt med mye spørsmål og skeptiske holdninger. Det er for dyrt for en startup, hva er vitsen, dere har ikke et produkt enda og ingen traction var typiske kommentarer vi fikk.

Da vi landet i San Francisco hadde vi bestilt en uke på AirBNB og satt opp møter med mennesker i vårt nettverk. Vi hadde ingen idé om hvor vi skulle bo, men etter noen dager her borte hadde vi fått tilbud om å bo gratis hos familie, venner og nordmenn som skulle hjem på ferie (vi lever faktisk billigere her). Nordic Innovation House ga oss en fantastisk mottakelse. Måten de møtte oss ved oppmøte, og hvordan de har hjulpet oss med å treffe viktige relevante mennesker samt hjulpet oss med å finne sted å bo, har vært helt eksepsjonell. De gir virkelig en stor verdi for nordiske startups som lander i Silicon Valley og de fortjener en applaus. Besøk de!!

Tilrettelegg for suksess

Du tenker sikkert, hvorfor dro de til Silicon Valley? Som en gründer i tidlig fase har en sjeldent tid og råd til ferie. Konjekt-eventyret startet våren 2014, og under sommeren ble vi sittende alene på vårt kontor hvor vi kunne se bilder av venner som pilset og badet ved Bygdøy sjøbad. Når vi bad om møter med relevante mennesker fikk vi som regel til svar: Automatisk svar: Out of office to August 15th. Som Arne Tonning i Alliance Venture sa til meg for noen dager siden «I Lean Startup –er mantraet: get out of the office and talk to people. Men når det er et fåtall av de du skal snakke med rundt deg, og de gjerne er en lengre flytur unna, mister teorien sin mening». I Silicon Valley er det fortsatt «business as usual» i sommermånedene mens nordmenn nyter sosialdemokratiets goder med 5 uker ferie.

I min masteroppgave gikk jeg i dybden på fem suksessfulle teknologi startups fra Norge og hvordan de anvendte nettverk i tidlig fase for å få tilgang til kapital, kunnskap og marked. Det viste seg klart og tydelig at gründerens nettverk er essensielt for suksess. Det som var interessant å se var hvor ofte det var mer eller mindre tilfeldigheter som var årsaken til at de traff viktige mennesker. Ser jeg tilbake på vår historie har det vært flere tilfeller hvor vi har truffet viktige bidragsytere ved tilfeldigheter, enten på en kafe eller et event.

Mange kaller dette flaks, jeg liker å kalle dette å tilrettelegge for suksess. Det samme gjelder for eksempel i fotball, det er ikke flaks som avgjør stang inn eller stang ut. Det er planleggingen, treningen og timene en putter inn i det. I startup-verdenen handler det om å treffe de riktige menneskene, bli introdusert til de riktige kontaktene og få den riktige feedbacken. Å aktivt oppsøke miljøer som består av en høy grad av læring og mennesker som kan bidra, mener jeg er viktig del av dette.

«Silicon Valley is not a location, it’s a mindset»

Vår periode her har etter en måned gitt stor avkasting. Vi har møtt flere investorer, vært i møte med Google, og fått mye positiv feedback på konseptet og visjonen vår. Hver dag møter en mennesker på kafeer eller eventer som enten er investorer, jobber i en startup eller i selskaper som Apple. Alt handler om å «pay it forward», altså hjelpe hverandre til suksess.

I vårt første møte plukket investoren opp telefonene i møtet og ringer en annen investor: -I got two smart Norwegian entrepreneurs here, you got to meet them. Janteloven eksiterer ikke – det florerer av entusiastiske gründere som alle mener de jobber på «the next big thing».

LinkedIn-gründer Reid Hoffmann sa en gang at «Silicon Valley is not a location it’s a mindset». Han kunne ikke hatt mer rett! Flere teknologi-startups vil nyte godt av å være her en lengre periode, og jeg mener det øker sjansene for suksess. Verden har flere lignende økosystemer som London, Berlin, Stockholm, Tel Aviv, Houston hvor startup-miljøene florerer.

Utnytt tiden hvor Norge står bortimot stille til å tilrettelegge for suksess, utvid nettverket og fyll på med en solid dose læring. Aktører som Innovasjon Norge, Nordic Innovation House, Mesh, StartupLab og Oslo Business Region har bra nettverk til å hjelpe dere i gang. Kast dere ut i det –  det anbefales!

 

Om Gründeren:
Børge er daglig leder og en av gründerne bak Konjekt. Konjekt utvikler et smart søkeverktøy som kobler sammen alle tjenester i det digitale liv og lar deg søke på alt uansett enhet. Han har master i Innovasjon og Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI og er tidligere student ved UC Berkeley/Gründerskolen. Før Konjekt startet han Project Mini-Pitch sammen med to venner, som i samarbeid med Norges Fotball Forbund bygget ballbinger i fattige områder i Sør-Afrika og organiserte fotballprogrammer for barn og unge.  Han har også tidligere jobbet for WeVideo i Silicon Valley.

15 Apr

Rause Rollemodeller Ruler

Å være mentor er ikke lenger hva det en gang var. I coworkingspaces og start-up hub’er over hele verden utvikles det virksomheter som en konsekvens av nye behov i nye markeder og cross-sector innovasjoner, av ny teknologi og av helt nye samarbeidsformer på tvers av geografi og faglig kompetanse. Og det skjer fort!  

Gi så skal du få
Denne virkeligheten tilsier at alle vi som er gründere også bør være rause med vår tid til hverandre. Delingsøkonomien og nye samarbeidsformer som coworking krever åpenhet og delingsvilje, og i dagens verden beveger vi oss nå mot en større kollektiv bevissthet i tillegg til å ha fokus på egen virksomhet.

Mange fikk med seg Gene Marks’ artikkel ”Why I Don’t Want to Have Coffee With You” i sosiale medier for noen uker siden (Entrepreneur Magazine 30 mars), hvor han uttaler at han kun vil bruke tiden sin på å drikke kaffe med folk han kan gjøre business med på en eller annen måte, eller som han skylder en tjeneste. Ingen andre. Slik ”what’s in it for me”-mentalitet er et hinder for at flere lykkes som gründere. Han har et poeng i at det er viktig for oss gründere å prioritere tiden vår riktig, men det er også viktig å finne balansen mellom bruk av tid til åpen utforskning i gründerrollen og det å utelukkende jobbe 100 prosent fokusert på eget mål.

Personlig opplever jeg at mennesker som åpner opp, er nysgjerrige og rause har mer å bidra med både i egne og andres prosesser enn de som velger ikke å være det. Dette understøttes av Øyvind Kvalnes ved Handelshøyskolen BI, som i en artikkel i DN i februar skrev at folk som deler kunnskap er bedre rustet til nyskapning enn de som holder ting for seg selv. En smart gründer byr på seg selv og sin kunnskap til de rundt seg – ikke bare ber om å få tilgang på andres kompetanse. Og de aller smarteste begynner med å gi selv, før de ber om noe fra andre. Forskeren og påvirkningsguruen Dr. Robert Cialdini kaller dette for gjensidighetsprinsippet, og definerer det som ”den universelle regelen vi mennesker følger i alle kulturer om at man er følelsesmessig forpliktet til å gi noe tilbake etter å ha mottatt selv”.

Rollemodeller og mentoring
Det er et suksesskriterium for gründere å ha rollemodeller rundt seg som man kan hente inspirasjon og læring fra, enten de er unge eller mer erfarne, og fra egen eller annen bransje. Innsikten og sparringen kan være utslagsgivende for de som er så heldige å ha en god mentor eller rollemodell de er i dialog med. Dette forutsetter at det finnes rollemodeller som tar seg bryet med å dele.

Under ”She-konferansen” på Latter den 8. mars i år ble grunnlegger av Forskerfabrikken, Hanne Finstad, tildelt rollemodell- og inspiratorprisen ”She 2015”. Ett av hennes budskap var at vi alle er rollemodeller enten vi er oss det bevisst eller ikke. Jeg liker å kalle mennesker som Finstad forbilder. Folk som motiverer og inspirerer andre til å våge å gå nye veier, tro på egne drømmer, og realisere store, hårete mål.

På 657 Oslo tar vi rollemodeller og mentoring på alvor. Selv om langt fra alle som holder til i 657 huset er ferske gründere, opplever vi alle et behov for mentoring fra tid til annen. Flere fungerer som rollemodeller og forbilder for hverandre, og for å stimulere til deling og samarbeid mellom disse har vi utviklet en egen valuta (cwash = coworking cash) som enkelt gjør coworkerne i stand til å betale hverandre for tid, tjenester eller produkter de utveksler seg imellom.

I tillegg har vi etablert en struktur for ”effektive kaffekopper” gjennom nettverksmøter, hvor vi bruker speed-dating som metode for at alle skal få kjapp feedback på ideene sine fra flere andre på kort tid. For de som ønsker mer inngående mentoring tilbyr vi en fast mentor-dag i måneden hvor man kan sette seg på liste for en 45 minutters mentorsamtale med en av våre erfarne mentorer. Noen opplever at nettverksmøter og mentorsamtaler snur opp ned på forretningsmodellen deres, eller avdekker en fallgruve eller synliggjør en mulighet de ikke hadde oppdaget. Det er også noen som opplever at det å få en samtale med en rollemodell eller mentor var det som skulle til for å fortsette i motbakken akkurat da man var nær ved å gi opp. Forvandlingen er utrolig fin å være vitne til, og tilbakemeldingene inneholder formuleringer som ”dette snudde alt”, ”dette var uvurderlig for min bedrift”, og ”jeg fikk trua tilbake”.

Ungt blikk
I fremtiden tror jeg unge mennesker i større grad enn tidligere vil være mentorer for de mer erfarne, fordi unge mennesker hjelper oss å finne vei i nytt terreng. For noen uker siden ble Ut: Studentbyrå lansert som et 657-prosjekt. Ut: Studentbyrå er et byrå av, for og med siste-års bachelorstudenter fra de største kreative høyskolene i Oslo-området. Per i dag har piloten hatt over 100 studenter gjennom fire kreative ”cuper” for store selskaper som Oslo Konserthus, Statoil og Telia Sonera. På hver ”cup” stiller et mentorlag fra relevante fagmiljøer, og innsatsen til disse mentorene oppleves som svært verdifull for studentene.

Et tydelig mønster vi ser er at både mentorer og oppdragsgivere blir inspirert av studentene fordi de har et annet perspektiv. Erfaring er ikke alltid en fordel, noen ganger kan erfaring faktisk være til hinder for innovasjon. Det er derfor Ut: Studentbyrå planlegger et ”mentorprogram” hvor erfarne kan komme med problemstillinger til unge, nyutdannede studenter, de som ikke vet at noe ikke kan gjøres, og at næringslivet på den måten kanskje får skråblikket som trenges inn i gamle, fastlåste problemstillinger og tenkemåter.

Kreativitet er den nye oljen
Om du ønsker deg penger, råd eller nettverk, er det alltid en god idé å snakke med andre underveis i alle gründerfasene. Ta kontakt med ditt forbilde og be om innspill. Og dersom du er så heldig å være forbilde for noen som tar kontakt med deg, vær raus! Du skal selvsagt ikke by på mer enn du har å gi, men jeg anbefaler deg å gå den ekstra milen som noen ganger kan kjennes litt lang. Samfunnet trenger det, gründerne trenger det, og det er ikke usannsynlig at du noen ganger også vil nyte godt av det selv uten at du nødvendigvis vet det på forhånd.

En sånn innstilling bygger ikke bare deg og ditt eget firma, men det bidrar også til en mer bærekraftig gründerstand i et land som sårt trenger noe annet enn olje å bygge sin fremtid på. Og på 657 Oslo er vi overbevist om at kreativitet er den nye oljen!

 

Om forfatteren
Anniken Fjelberg var med å stifte 657, et coworkingspace som tilbyr et sted å jobbe for freelansere, entreprenører og bedrifter innen kultur- og kommunikasjon. Anniken har bakgrunn fra design, markedsføring og coaching, og foredrar innenfor hennes spesialområder branding, strategi, kommunikasjon og kreative prosesser.  I 2013 var hun med å starte Superblaise, et kommunikasjonsbyrå lokalisert på 657.

26 Mar

Flaksballer – hvorfor du SKAL snakke om ideen din!

Mange grunderspirer jeg møter er veldig redde for å snakke om ideen sin. Det finnes mange gode grunner til det, men det finnes også mange gode grunner til hvorfor man burde snakke om den. Flaks er en av dem, og det er ikke noe man har, det er noe man skaper.

En slik innledning leder fort til diskusjonen om hva flaks er. Vinner man i lotto, da har man flaks fordi det er så utrolig liten sjanse for å vinne. Men om du hadde brukt ca 12,9 millioner kroner på å kjøpe lottorekker, så hadde du hatt ca 80% sannsynlighet for å vinne. Da hadde det plutselig blitt uflaks om du tapte.

Kunnskap eller flaks?

La oss si du vant en toppgevinst på 13 millioner etter å ha brukt 12,9 millioner kroner, men aldri fortalte omverdenen at du hadde kjøpt så mange rekker. “Verden” vil kalle det flaks, men du ville kalt det noe annet. Jeg har valgt å kalle det gründerflaks med følgende definisjon: “Det “verden” kaller flaks, men som i virkeligheten kan være så utrolig mye annet.” Denne gründerflaksen hører også hjemme mange andre steder, men i gründerverden er det nesten å regne for naturlov at det har inntruffet dersom du treffer en dyktig seriegründer.

Hvorfor er det slik? Noe av det gøyeste jeg vet med entreprenørskap er nettopp det store antall muligheter en idé eller konsept egentlig har, og at man som gründer er nødt til å velge, eller krysse av i lottokupongen om du vil. Men der “verden” ser lottokuponger, ser gründeren kanskje en god gammeldags tippekupong i fotball. De som har mest kunnskap har høyest sjanse for å vinne fordi det blir lettere å ta kvalifiserte valg. Likevel, det er haugevis av tilfeldigheter som kan skje. Derfor er det kanskje ikke så dumt å fylle ut flere tipperekker? Hva om det fantes en måte å fylle ut flere tipperekker uten at det kostet så mye?

Ikke vær redd for ideen din

Hver gang man snakker om ideen sin, sender ut informasjon eller bare prater med gamle kjente om hva man jobber med om dagen, så er det alltid en mottaker som kanskje kan hjelpe deg videre. “Eller stjele ideen”, tenker du kanskje. Min personlige erfaring er at folk flest er mer interessert i å hjelpe den som har ideen, enn å ta den selv. Derfor er jeg tilhenger av det jeg kaller “å kaste ut flaksballer”. Ting man gjør uten at det er en annen strategisk baktanke enn at det kan jo være det kommer noe godt tilbake, og dersom det koster så lite å gjøre det uansett? Det kan være en ekstra liten epost før du går hjem, en ekstra pitch på en bransjefest eller en telefonsamtale uten agenda med en fagperson du fikk referert av en god venn.

Flaksballene er nemlig som snøballer. Dersom omgivelsene er riktige, og bakken er bratt nok, så vokser de seg større. Her er et eksempel:

I et annet selskapet jeg har vært med å starte, nLink, begynte vi med en idé om at roboter skulle legge flis i store bygg. Vi fikk laget en fancy video om konseptet og viste den overalt der det var mulig å vise den. Blant annet presenterte vi den for NTNUs Entreprenørskole. I salen satt Sigve fra Rendra som jevnlig hadde kontakt med bygg-entreprenører. Ca. et år senere blir vi kontaktet av Sigve som har fått en forespørsel fra Vintervoll om han vet om noen som kan få roboter til å drille hull i betongtak på byggeplasser. Lang historie kort, Vintervoll ble tekniske partnere på en utviklingskontrakt sammen med Innovasjon Norge, prosjektet ble fullført i februar! Vintervoll blir første kunde på et 7000kvm bygg nå i mai.

Eksponer deg for gode tilfeldigheter

Denne påfølgende Aftenposten-artikkelen om konseptet var igjen et resultat av bloggen til Hans-Petter Nygård-Hansen om Sogndal Valley, som igjen var resultat av at Rikke i Rocketfarm rett og slett inviterte han til bygda med en god historie pr epost for å vise hva som fantes her av innovativ teknologi. Vi er på ingen måte i mål, men det er en ball som blir større takket være mye hardt arbeid og mange flaksballer, der de fleste ikke ble noe av.

Kall det hva du vil, men det handler om å gjøre ting som eksponerer deg for gode tilfeldigheter. Noen har tilsynelatende mer flaks enn andre, men jeg velger å si at dette er personer som er flinke til å skaffe seg mange lottorekker før trekningen skjer. For hemmeligheten er ikke bare å velge den riktige muligheten, det handler også om å skape, oppdage eller gjenkjenne de mulighetene som finnes.

Skal du snakke høyt om ideen din eller ikke? Det kan ikke jeg svare på, men det er grunnen til at jeg snakker høyt om mine.

Om forfatteren
Halvor Gregusson er daglig leder og gründer av det teknologiske flaggskipet i Sogndal, Rocketfarm AS, og har fra tidligere vært med å starte opp nLink AS og Yast AS. Gregusson innhar en Master of Science i Entrepenørskap fra NTNU og havnet i 2012 på E24s liste over ledertalenter på Vestlandet. Gregusson har også vært mentor i Innovasjon Norges Alkymistprogram i en treårsperiode.

20 Mar

Snakk med folk!

Å starte som studentbedrift gir deg mye goodwill og kredibilitet. Det er lett å kunne spørre om hjelp, og folk flest er villig til å hjelpe med råd og samarbeid. Benytt deg av dette og snakk med folk! Da vi begynte å snakke med eksterne hjalp dette bedriften med å gå fremover, og studentbedriften vokste til et registrert foretak med en god forretningsplan.

Vi meldte oss på konkurranser

Vår studentbedrift grep enhver mulighet som bød. Vi var 2 uker gamle da vi meldte oss på TEKNA og Zero sin studentkonkurranse i 2013 der teamet var grønn transport. Vi skrev ideen vår ned og sendte den inn. Det gikk noen uker før vi fikk svar om at vi var i finalen. Samtidig hørte vi om Inven2 Start konkurransen, i regi av Inven2 AS, som hadde en premie på 30 000 NOK i aksjekapital,  og 100 000 i tilskudd fra Innovasjon Norge.  Vi sendte inn et bidrag basert på det samme som vi gjorde til TEKNA.

Deretter kom gründerdagen i Østfold og Follo, og vi meldte oss på som et enkeltmannsforetak siden vi trengte et organisasjonsnummer for å delta. Vi kom til finalen der, men nådde ikke opp, vant ingenting, utenom et påtrykk fra Innovasjon Norge om at vi måtte søke om etableringsstøtte. Etter gründerdagen skjedde ting fort! Først vant vi TEKNA-konkurransen, deretter vant vi Inven2 Start og fikk AS og penger. Vi fortsatte i samme spor som vi hadde gjort hele veien, og hadde en veldig akademisk tilnærming til studentbedriften.

Fokuser på å løse problemet

Studentbedriften brukte mye tid på å lage forretningsplan, men i retrospekt var dette litt feil fokus. Det er bra å ha en forretningsplan, men ikke å bruke tid på konstant å videreutvikle den i stedet for å snakke med kunden(e). Litt feil fokus gjorde at vi miste mye tid vi kunne brukt på å skape en bærekraftig og mer riktig forretningsmodell.

Forretningsplanen klarte ikke å gi svar på det vi egentlig skulle svare på, nemlig hvilke problemer løste vi for kunden. Selv om den gjorde det indirekte. På universitet ble det veldig fokus på forretningsplanen, men ikke på selve kunde interaksjonen. For oss var det så uendelig mange muligheter til å lage forretningsmodeller basert på de problemene vi skulle løse, men vi hadde jo ikke sjekket om det var reelle eller teoretiske problemer.  I vårt tilfelle var det problemer som antagelig vil dukke opp, eller som kunne skape et nytt marked.

Snakk med andre om produktet

Det var først da jeg begynte å jobbe full tid med bedriften, etter levert masteroppgave i mai 2014, at vi fant en forretningsmodell som kunne fungere. Fordi vi analyserte kundenes behov og ønsker.  Da dette kom på plass var det enkelt å lage en forretningsplan, for nå kunne vi vise til et marked og hvordan vi skulle ta en del av dette markedet.

Det som har skilt oss fra mange andre studentgründere vi kjenner er at vi har turt å snakke med folk om vårt produkt om hvordan vi skal løse dette. På den måten har vi fått tilbake meldinger som gjorde at vi måtte «tweake» produktet for å løse de reelle problemene, ikke de vi trodde, eller rett og slett løse ting på en smartere måte. Siden vi holder på med noe som potensielt kan patenteres har vi alltid spurt om det er greit med en “non disclosure agreement“ (NDA) når vi snakker med eksterne, eller vært stille om hvordan vi skal gjøre akkurat den delen som kan patenteres.

Om jeg skulle gjort dette på nytt ville jeg fokusert på det viktigste: Hva er problemet, for hvem er problemet og hvordan skal vi løse det? Forretningsplanen er jo bare en plan for hvordan du skal gjøre det, ingen fasit annet enn din strategi for å gjennomføre den.

 

Om forfatteren
Åsmund Møll Frengstad studerte Siv.Ing Maskin på NMBU, og er en gründer med et sterkt miljøengasjement. Åsmund har jobbet i helsesektoren, som produksjonsingeniør og driver i dag selskapet Meshcrafts. Meshcrafts startet som studentbedrift i september 2013, og siden da har Åsmund og Meshcrafts vunnet TEKNA sin studentpris, Inven2 start og EUs pitchekonkurranse på SME Assembly i Napoli 2014.

13 Mar

Investormøtet

22.mai 2012 var jeg på et investormøte i Stockholm. Innen jeg gikk ut døra var det soleklart at det ikke kom til å lede til en investering. Likevel var det det beste møtet jeg noensinne har vært i. Jeg hadde nemlig forstått noe viktig.

Det er en time igjen til møtet med Ventureselskapet. Jeg spiser Stockholmfrokost mens jeg går gjennom historien vår i hodet. Hvordan kompisgjengen på fire sivilingeniører flyttet til Sogndal og startet bedrift basert på timeregistreringssystemet Yast.com. Kickstarten vi fikk av gode omtaler i store tech-blogger som Lifehacker og Downloadsquad. Forbes-kåringen som “#1 productivity tool” på bloggen deres. Historier som alle hadde gitt oss moment da vi fikk såkornmidler i 2010 basert på en gjennomarbeidet og ambisiøs forretningsplan.

De siste to årene hadde vi fulgt forretningsplanen, lært mye om “freemium modellen”, Software as a Service, prising, viral marketing, social media og knyttet kontakter. Men tallene var ikke som vi en gang hadde sagt de kom til å bli. Markedsføringen vår hadde ikke fungert i den skalaen vi hadde planlagt. Kanskje ikke så rart med tanke på at vi var sivilingeniører. Ingen med erfaring fra salg eller markedsføring.

Tid for pitch

På den annen side hadde vi nå adskillig mer erfaring og markedsforståelse. Vi hadde gått grundig inn i oss selv og sett på hva som måtte til for videre vekst og distribusjon. Men til tross for tallhistorikk som tydelig påviste fornøyde kunder, et godt produkt og godt over standard konverteringsrater, så hadde det vært lite interesse å få av investorene jeg hadde møtt før jeg dro til Sverige.

På møterommet la jeg frem min pitch. Dvs, jeg prøvde. Ikke før “slide” #1 var kommet opp på skjermen begynte spørsmålene å hagle. Gode spørsmål. Den type spørsmål jeg hadde forventet å få ut i fra hva jeg hadde lært om bransjen og web tjenester generelt over 4 år. “Hvilken retention har dere?”, “Få se brukerveksten deres”, og idet jeg reiste meg for å peke på egne utviklingsgrafer, kom han etter meg opp på “tavla” og gjorde det samme. Slik jobbet vi oss gjennom slide for slide, spørsmål for spørsmål, og sjelden har jeg opplevd en så god spenning og dynamikk i et møte. Men det var diskusjonen vi hadde etter presentasjonen som står igjen som høydepunktet på læringskurven fra Stockholm.

Han innledet med å fortelle. “Det der var en veldig god presentasjon og dere som team har gjort mye bra”, sa han. “Du presenterer noen gode tall og de tror jeg på, men du sier at dere har lagt en ny plan for økt distribusjon. Der har du ingen historiske tall å vise til, kun en forretningsplan med “best guesses” om fremtiden”, før han avsluttet med spørsmålet som knuste mine forhåpninger om en nærtstående investering, men som også endret min forståelse av det å hente kapital.

“Kan du bevise for meg at denne forretningsmodellen fungerer?”

“Kom gjerne tilbake om noen måneder når dere har prøvd den nye modellen deres, men uten det har jeg ikke noe data å ta beslutninger på.”

En gründerlærdom rikere

Det er vanskelig å beskrive følelsen jeg satt igjen med etter den avslutningen, men jeg husker at jeg måtte “gå meg ned” i 2 timer etter møtet for å lande på jorda igjen. Jeg var skuffet fordi vi kunne se langt etter en investering, men jeg hadde forstått noe essensielt for å nå gjennom til Venturekapitalister. En grunder har ikke så mye datahistorikk å vise til, men den lille historikken man har kan være vel så viktig som planen om fremtiden! Selv måtte jeg forlate Stockholm med uforettet sak, men med denne viktige gründerlærdommen rikere.

Hvordan historien fortsatte, hvordan vi siden har vokst fra 4 til 13 ansatte, er ikke så viktig i denne sammenhengen. Viktigere er det å si at etter 22.mai 2012, er dette rådet jeg gir til de som skal skrive forretningsplaner eller som skal ut på Venturekapital roadshow:

“Planlegg hvordan du skal bevise forretningsmodellen, ikke moduler et bevis i forretningsplanen.”

 

Om forfatteren
Halvor Gregusson er daglig leder og gründer av det teknologiske flaggskipet i Sogndal, Rocketfarm AS, og har fra tidligere vært med å starte opp nLink AS og Yast AS. Gregusson innhar en Master of Science i Entrepenørskap fra NTNU og havnet i 2012 på E24s liste over ledertalenter på Vestlandet. Gregusson har også vært mentor i Innovasjon Norges Alkymistprogram i en treårsperiode.

24 Feb

Samarbeid er den nye konkurransen

Hva betyr setningen: Samarbeid er den nye konkurransen? Grammatisk er den kontradiktorisk og henger ikke på greip. Dette er slagordet til 657 Oslo, coworkingspacet som etter oppstarten for to år siden har blitt Norges største fellesskap for kulturelle- og kreative næringer. Vi snakker om 150 kreatører samlet under ett tak.

Kommunikasjonsbransjen har alltid vært preget av hard konkurranse og aktører med spisse albuer og store egoer. Det er ikke uten grunn at HBO-serien ”Mad Men” med sine makt- og grådighetsfortellinger fikk så mange seere.

Samfunn i endring

Bransjen har vært mektig og sterk i mange tiår, men nå er vi vitne til at store kommunikasjonshus snubler eller faller fordi de ikke har klart endringstakten i samfunnet. Paradigmeskiftet fra mektige konsern til delingsøkonomi gjør overgangen vanskelig for en bransje som har vært bygget på suksessrike enkeltindivider og store penger samlet på få hender. Dette gjelder ikke bare for oss her til lands, det er en wake-up-call for mesteparten av verden. I en tid hvor kommunikasjon, budskapsformidling og kulturuttrykk er viktigere enn noen sinne, er det essensielt at bransjen evner å omstille seg.

Det er i denne konteksten slagordet Samarbeid er den nye konkurransen ble unnfanget. Andreas på 657 Oslo sa det slik til en gruppe besøkende her om dagen: ”Her jobber jeg med mitt eget selskap ved siden av mange likesinnede bransjekollegaer. Vi ser på hverandre som kollegaer, men de samme menneskene er også noen ganger mine partnere og andre ganger mine konkurrenter. Og mange av dem har blitt mine venner.”

Fasilitert for interaksjon

I coworkingspaces bygges det nå en delingskultur og en samarbeidskompetanse som verden sjelden har sett maken til. Vi må forberede oss på et ”jordskjelv” i de fleste næringer. Mye skal nemlig endres på kort tid. På wikipedia under temaet ”Earthquake engineering” står det ”A properly engineered structure does not necessarily have to be extremely strong or expensive. It has to be properly designed to withstand the seismic effects while sustaining an acceptable level of damage.”

Et godt coworkingspace designer bærekraftige strukturer rundt sine medlemmer, og kjennetegnes av at det er fasilitert av folk som evner å skape tiltak som fremmer samarbeid og ny utvikling. Kanskje er dette en samarbeidsform mer tradisjonsrike bedrifter også bør se til fremover? En undersøkelse gjort av Wix og Officevibe viser den positive effekten av coworking: 91 prosent sier de har bedre interaksjoner med andre som coworkere. Dette støttes av forskning fra blant annet Dr. Robert Cialdini som konkluderer med at vi liker andre mennesker bedre dersom vi samarbeider med dem. Samarbeidet gir også bedre resultater, noe som dokumenteres av de 50 prosentene som rapporterer om høyere inntekter etter at de ble coworkere.

Vi har sett og erfart at samarbeidskompetanse er en av de viktigste komponentene i bedrifters bærekraft i dag, og coworking som metode byr på nettopp dette. Som medgründer av 657 Oslo og med noen års erfaring fra coworking er min påstand at utsagnet Samarbeid er den nye konkurransen ikke bare er logisk og sant – det fungerer også i praksis.

 

Om forfatteren:
Anniken Fjelberg var med å stifte 657, et coworkingspace som tilbyr et sted å jobbe for freelansere, entreprenører og bedrifter innen kultur- og kommunikasjon. Anniken har bakgrunn fra design, markedsføring og coaching, og foredrar innenfor hennes spesialområder branding, strategi, kommunikasjon og kreative prosesser.  I 2013 var hun med å starte Superblaise, et kommunikasjonsbyrå lokalisert på 657.