08 May

Kan Norge skape en økoprenør som Elon Musk?

Tesla

Rekk opp hånden alle som ventet i spenning på hva Elon Musk skulle dra fram fra ermet denne gangen! Selv vurderte jeg å døgne for å få med meg når superentreprenøren entret scenen for å avduke sin nyeste innovasjon. I ettertid tenker jeg at én natts søvn hadde vært verdt opplevelsen av å følge avdukingen av Tesla Power Wall live. For en game-changer. For en gründer. For et forbilde.

Den følelsen

Elon Musk er rå, disruptiv innovasjonskraft i menneskelig form. Og i mine øyne er han selve definisjonen på en økoprenør.

En økoprenør er en entreprenør som kombinerer sin innovasjonskraft og forretningsteft med forståelse av de utfordringene verden står overfor. Resultatet er bærekraftige produkter og løsninger som samtidig er kommersialiserbare.

Som økoprenør kan du altså både tjene penger og bidra med løsninger som verden trenger. Tenk å kunne tjene penger på å redde verden litt etter litt. Det må bare gi den følelsen.

Økoprenørskap, sa du?

Hvis du ikke har hørt om økoprenørskap, så er det ikke så rart. Gjør du et søk på begrepet, får du i dag kun fem treff.

Hvis du derimot søker på det engelske uttrykket ecopreneurship, vil Google servere deg over 24 000 treff. Et søk på kombinasjonen ecopreneur og business gir 32 000 treff, mens ecopreneur alene gir 190 000 treff.  Treffene favner om bøker og blogger, organisasjoner og institutter – og bedrifter. Bærekraft, grønn vekst og økoprenørskap er nemlig den nye trenden globalt.

Og for meg er økoprenørskap ordet jeg har lett etter for å beskrive gründere som tenker verdiskaping i et utvidet, bærekraftig perspektiv.  Jeg synes derfor det er på tide at begrepet og, ikke minst, innholdet løftes fram i norske innovasjonsmiljøer.

Som skapt for økoprenørskap

Det vi snakker om er en eksplosivt økende befolkning med behov for rent vann og mat. Vi snakker om klimaendringer og marint søppel. Vi snakker om problemer som ikke kjenner noen grenser – verken når det gjelder årsaken eller virkninger. Når utfordringene er grenseløse, må også de globale løsningene komme fra ulike bredde- og lengdegrader.

Norge har lange tradisjoner for bruk og forvaltning av naturressurser til lands og til vanns, side om side med verdensledende miljøer innenfor teknologi og industri. Det gir oss solide forutsetninger for å også bli verdensledende innenfor økoprenørskap.

Vår posisjon som et kapitalsterkt og velfungerende demokrati gjør oss, etter mitt syn, moralsk forpliktet til å pense våre innovasjonsinvesteringer inn på dette sporet. For verden har store, felles utfordringer som vår kompetanse og innovasjonskrefter kan være med på å løse.

Tre gode grunner for økoprenørskap

Du kjenner kanskje noen som fyller definisjonen av en økoprenør? Selv vet jeg om flere gründere som allerede skaper bærekraftige og kommersialiserbare produkter og løsninger i Norge. Er det da behov for å ta i bruk et slikt begrep?

Jeg mener at det er minst tre gode grunner for å løfte fram økoprenørskap når vi snakker om innovasjon i Norge.

  1. Økoprenørskap vil skape et verktøy for satsningen innenfor grønn vekst som Innovasjon Norge og andre ledende samfunnsaktører leder an i.
  2. Økoprenørskap vil gi kraft og vekst innenfor denne grenen av det norske gründermiljøet gjennom felles front og økt synlighet – slik begrepet sosialt entreprenørskap har gjort det for innovatørene som løfter mennesker og samfunn.
  3. Begrepet økoprenørskap vil skape tilhørighet for norske gründere som har ambisjoner om å bli den neste Elon Musk.

Tenk om den neste game-changeren kom fra økoprenørskapsmiljøet i Norge? Det ville jeg definitivt døgnet for.

 

Om forfatteren

Kriss Rokkan Iversen etablerte i 2010  den marine kunnskapsbedriften SALT sammen med Kjersti Eline Tønnessen Busch og Akvaplan-niva. Kriss har doktorgrad i marin systemøkologi fra Universitetet i Tromsø og investerte en anseelig del av tiden som stipendiat på styreverv og organisasjonsarbeid. Sammen med medgründer Kjersti, har Kriss blitt tildelt blant annet Fiskeri- og kystdepartementets «Fyrtårnspris» (2012) og tittelen «Årets gründerkvinne» av Innovasjon Norge (2014).

13 Feb

Gründerhjertet pumper

Oil940

Unacast har akkurat kommet hjem fra lengre opphold i New York og London, og det er fort gjort som norsk å bli spurt om, eller selv ta opp, oljen og oljefondet. Det har skjedd deg også. Igjen og igjen. Og det plager meg. Det plager meg at vi sees på som heldige som har oljen. Det plager meg at vi ér heldige som har oljen. Det plager meg at vi har et (oppfattet?) privilegert utgangspunkt fordi vi har oljen. Det plager meg at oljen gir og tar enorm oppmerksomhet. Gir enorme muligheter og tar enorme muligheter. Det plager meg at dette plager meg.

Mitt første innlegg måtte derfor være et oppgjør med Norge, oljen og meg selv.
– Kjartan Slette

 

Det er vårt forbanna ansvar. 
Du og jeg. Det er ditt og mitt forbanna ansvar. 
Det er olje i årene våre.

Tjukk som tjære. Seig. Sakte flytende av uren vilje alene. Alt ditt og alt mitt hentet andre opp fra lommer lagret langt under. Fordervelsen for mange millioner år siden. Fortjenesten av mange millioner dollar siden. Forbrytelsen fra mange millioner kubikkmeter siden.

Forventningen om forbruk. Om fremtiden.
Det er olje i årene våre.

Den holdt deg og meg i live. Det ér liv der. Men seig. Sakte flytende av uren vilje alene. I dagslys ser du og jeg det svarte i det hvite i øyet i speilet. Når kvelden kveler dagen glir vi tilbake. Baklengs tilbake. Alltid baklengs. Alltid tilbake. Med øynene lukket ser du og jeg ikke det svarte. Det er liv.

Men du og jeg lever ikke. Ikke her.
Det er olje i årene våre.

Det er gaven vi har fått. Gaven av skam av stolthet blandet tjukk som tjære. Det du og jeg har, er ikke ditt og mitt. Ikke Fordervelsen. Fortjenesten. Forbrytelsen.

Men Forventningen. Den er min og din. Sittende på huk i hjørnet med høyre hånd om skammen og venstre hånd om stoltheten. Stirrende. Ventende. Ventende.

Det er stien vi har gått. Det er gaven vi har fått. Når kvelden kveler dagen gir vi tilbake. Det er vårt forbanna ansvar.

Du og jeg.
Det er ditt og mitt forbanna ansvar.
Det er olje i årene våre.

Gründerpulsen pumper taktfast og trofast fra gründerhjertet. Olje blir til blod.
Taktfast. Taktfast.
Taktfast. Taktfast.

 

Om forfatteren
Kjartan Slette (36) er COO i Unacast, og har tidligere jobbet i musikktjenesten WiMP med ansvar for strategi og avtaler. Kjartan satt i ledergruppen i WiMP og lanserte også musikkvideotjenesten RADR Music News, et søsterselskap til WiMP. Unacast er ferd med å bygge opp verdens største nettverk av beacon og proximity-selskaper, og har flere ganger blitt kåret til en av Norges mest lovende startups.
I tillegg er han co-founder av innovasjonshuben MashUP, som jobber med å få frem nye selskaper i krysningsfeltet mellom musikk og teknologi. Kjartan har utdanning fra Copenhagen Business School

03 Feb

Må vi over bekken etter vann?

GreenEnergy

Det er en utbredt misforståelse at forskning og innovasjon handler om det samme. Satt på spissen handler forskning om tekning, og innovasjon om handling. I Norge er vi gode på det ene, og bruker alt for lite penger på det andre. Må norske virksomheter orientere seg mot Brussel for å finne virkemidler som styrker næringslivets innovasjon?

Innovasjon handler om å lage noe nytt. Gjerne ved å kombinere to eller flere eksisterende løsninger. En får et konkret resultat, et produkt, en tjeneste eller en løsning. Dette er i rak motsetning til forskning, hvor resultatet er rapporter som det kan snakkes og skrives om. Stavanger vant nylig 60 millioner kroner i støtte fra EU til et praktisk prosjekt om smarte byer. Det er ikke tilfeldig  at oljebyen søkte utenfor Norges grenser for å få midler. Det finnes nemlig noen paradokser som begrenser den norske innovasjonsevnen.

Se til EU!
Sammenlignes vilkårene for støtte til innovasjon i det norske virkemiddelapparatet med EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, kan man se konturene av et tydelig misforhold. Støttesatsen i Horisont 2020 ligger på 70+25 prosent. I de fleste ordninger hos Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd ligger den reelle støtten ofte på mellom 15 og 30 prosent. Stikk i strid med hva myndighetene ønsker søker derfor forskning og akademia i Norge innenfor egne landegrenser, mens norske næringslivsaktører søker i Europa. Ved at Norge legger seg på samme støttesatser for næringslivet som EU tilbyr, er det lett å spå at det blir fart i innovasjonen i norsk næringsliv.

Ja til verktøy som virker!
Energi- og teknologiselskapet Lyse har som første selskap i Norge nylig ansatt innovasjons-trainees. Vi spurte både Innovasjon Norge og NFR om de kunne gi oss som bedrift tilsvarende støtte som finnes i Phd-ordningen i næringslivet, det vil si 50 prosent av trainee-lønnen. Svaret fra begge var at dette er en utmerket ide, men at de ikke har støtteprogrammer for dette. Viljen er der, men verktøykassen er tom. Ordninger for å få relativt nyutdannede kandidater raskt inn i praktisk innovasjonsarbeid må være like gode som når erfarne folk fra næringslivet tas inn for å gå i dybden på et ofte begrenset felt. Norges Forskningsråd har en egen næringslivs-Phd-ordning. Kanskje tiden er inne for at Innovasjon Norge adopterer ideen og skaper en motvekt?

Se stort på det – og glem vanetenking i virkemiddelapparatet!
Vi møter stadig utfordringer i virkemiddelapparatet forståelse av begrepet «tjenesteinnovasjon». Ja, det er et kronglete ord. Den største utfordringen later likevel til å være den inngrodde oppfatningen om at det kun er teknologi som er innovasjon. I vår bransje – som de fleste andre – er faktisk innovasjon i forretningsmodeller like viktig for å kunne oppnå suksess i markedet. Et eksempel: Lyse fikk nylig avslag på en søknad hos Enova i programmet «Støtte til introduksjon av ny teknologi» fordi vi hadde ansatt en kundeservicemedarbeider for å håndtere utprøving av nye energitjenester i markedet.  Erfaringsmessig kommer den store gevinsten og energibesparelsen for nye tjenester etter pilotfasen – når den ferdige kundeløsningen skalerer i markedet. Men  før man kan kople til første kunde på nye tjenester i en stor pilot, må et kundestøtteapparat på plass – dette er naturligvis en del av å introdusere teknologien. Likevel – det passet ikke i rammen. Vi tar med eksemplet fordi det er typisk.

Dersom vi ikke evner å se utviklingstrekkene rundt oss og justerer oss etter dem, kan Norge bli sittende tilbake som en råvareleverandør. Enova bør derfor snarest opprette et nytt program for nye energitjenester, hvor samtidig innovasjon innen forretningsmodeller og teknologi er tillatt.

Kun med vanetenkningen satt til side kan virkemiddelapparatet bli et nyttig verktøy for norsk innovasjon i tett samspill med næringslivet.

 

Om forfatterne
Innlegget er forfattet av Toril Nag og Dagfinn Wåge. De er begge tilknyttet Lyse-konsernet, Nag som konserndirektør og Wåge som leder av FoU & Innovasjon. Les mer om de på siden om bloggerne