08 May

Kan Norge skape en økoprenør som Elon Musk?

Rekk opp hånden alle som ventet i spenning på hva Elon Musk skulle dra fram fra ermet denne gangen! Selv vurderte jeg å døgne for å få med meg når superentreprenøren entret scenen for å avduke sin nyeste innovasjon. I ettertid tenker jeg at én natts søvn hadde vært verdt opplevelsen av å følge avdukingen av Tesla Power Wall live. For en game-changer. For en gründer. For et forbilde.

Den følelsen

Elon Musk er rå, disruptiv innovasjonskraft i menneskelig form. Og i mine øyne er han selve definisjonen på en økoprenør.

En økoprenør er en entreprenør som kombinerer sin innovasjonskraft og forretningsteft med forståelse av de utfordringene verden står overfor. Resultatet er bærekraftige produkter og løsninger som samtidig er kommersialiserbare.

Som økoprenør kan du altså både tjene penger og bidra med løsninger som verden trenger. Tenk å kunne tjene penger på å redde verden litt etter litt. Det må bare gi den følelsen.

Økoprenørskap, sa du?

Hvis du ikke har hørt om økoprenørskap, så er det ikke så rart. Gjør du et søk på begrepet, får du i dag kun fem treff.

Hvis du derimot søker på det engelske uttrykket ecopreneurship, vil Google servere deg over 24 000 treff. Et søk på kombinasjonen ecopreneur og business gir 32 000 treff, mens ecopreneur alene gir 190 000 treff.  Treffene favner om bøker og blogger, organisasjoner og institutter – og bedrifter. Bærekraft, grønn vekst og økoprenørskap er nemlig den nye trenden globalt.

Og for meg er økoprenørskap ordet jeg har lett etter for å beskrive gründere som tenker verdiskaping i et utvidet, bærekraftig perspektiv.  Jeg synes derfor det er på tide at begrepet og, ikke minst, innholdet løftes fram i norske innovasjonsmiljøer.

Som skapt for økoprenørskap

Det vi snakker om er en eksplosivt økende befolkning med behov for rent vann og mat. Vi snakker om klimaendringer og marint søppel. Vi snakker om problemer som ikke kjenner noen grenser – verken når det gjelder årsaken eller virkninger. Når utfordringene er grenseløse, må også de globale løsningene komme fra ulike bredde- og lengdegrader.

Norge har lange tradisjoner for bruk og forvaltning av naturressurser til lands og til vanns, side om side med verdensledende miljøer innenfor teknologi og industri. Det gir oss solide forutsetninger for å også bli verdensledende innenfor økoprenørskap.

Vår posisjon som et kapitalsterkt og velfungerende demokrati gjør oss, etter mitt syn, moralsk forpliktet til å pense våre innovasjonsinvesteringer inn på dette sporet. For verden har store, felles utfordringer som vår kompetanse og innovasjonskrefter kan være med på å løse.

Tre gode grunner for økoprenørskap

Du kjenner kanskje noen som fyller definisjonen av en økoprenør? Selv vet jeg om flere gründere som allerede skaper bærekraftige og kommersialiserbare produkter og løsninger i Norge. Er det da behov for å ta i bruk et slikt begrep?

Jeg mener at det er minst tre gode grunner for å løfte fram økoprenørskap når vi snakker om innovasjon i Norge.

  1. Økoprenørskap vil skape et verktøy for satsningen innenfor grønn vekst som Innovasjon Norge og andre ledende samfunnsaktører leder an i.
  2. Økoprenørskap vil gi kraft og vekst innenfor denne grenen av det norske gründermiljøet gjennom felles front og økt synlighet – slik begrepet sosialt entreprenørskap har gjort det for innovatørene som løfter mennesker og samfunn.
  3. Begrepet økoprenørskap vil skape tilhørighet for norske gründere som har ambisjoner om å bli den neste Elon Musk.

Tenk om den neste game-changeren kom fra økoprenørskapsmiljøet i Norge? Det ville jeg definitivt døgnet for.

 

Om forfatteren

Kriss Rokkan Iversen etablerte i 2010  den marine kunnskapsbedriften SALT sammen med Kjersti Eline Tønnessen Busch og Akvaplan-niva. Kriss har doktorgrad i marin systemøkologi fra Universitetet i Tromsø og investerte en anseelig del av tiden som stipendiat på styreverv og organisasjonsarbeid. Sammen med medgründer Kjersti, har Kriss blitt tildelt blant annet Fiskeri- og kystdepartementets «Fyrtårnspris» (2012) og tittelen «Årets gründerkvinne» av Innovasjon Norge (2014).

03 Mar

Postnumre for bostedskreativitet og innovasjonskraft

SALT Lofoten

Er du én av oss? Vi som ikke hadde den fjerneste anelse om at vi skulle bli gründere – før et postnummer langt utenfor ring 3 genererte en ukjent innovasjonskraft? Da skal du vite at du ikke er alene. Kanskje var det Berlevåg, Sogndal eller Son som brakte fram gründeren i deg? For meg var det en øyrekke på 68°N.

Med bostedsattraktivitet som fundament

Det er en av disse magiske vinterdagene i Lofoten. Nypudrede, alpine formasjoner badet i en klisje av rosa lys frister til livskvalitet. Selv sitter jeg framfor laptopen min på kontoret. Men jeg føler meg likevel heldig. Det er bare et vindusglass mellom meg og en utsikt de fleste bare kan drømme om. Og magien der ute minner meg bostedsattraktiviteten som er fundamentet for SALT.

Den utvidede fortellingen om norsk innovasjonskraft

Så langt i 2015 har en urban vind blåst gjennom det offentlige rom. Byenes produktivitet og innovasjonskraft har blitt løftet fram på toneangivende arenaer som NHOs årskonferanse. Hele passasjer i Rattsø-utvalgets blodferske rapport ”Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd” (NOU 2015:1) er viet til fortellingen om sentraliseringens innovasjonsgevinst.

Dette blogginnlegget er mitt bidrag til den utvidede fortellingen om norsk innovasjonskraft. Se på det som et lite kapittel om bostedskreativitet. Altså den innovasjonskraften som oppstår når et helt konkret geografisk sted blir så uimotståelig at entreprenørskapsgnisten tennes.

Min påstand er nemlig at når bostedsattraktiviteten blir stor nok, genererer den innovasjonskraft. For hva gjør du når du drømmer om å bo et sted der kompetansen din ikke er direkte etterspurt i det eksisterende arbeidsmarkedet? Én mulighet ville selvsagt være å bosette seg et annet sted. Den andre muligheten er langt sprekere. Du skaper din egen arbeidsplass.

Lofoten som gründergenerator

Kjersti og jeg var enige om to viktige ting da våre veier krysset for første gang. Vi ville bo i Lofoten og vi ville bruke vår kunnskap om havet. Siden det ikke var et skrikende behov etter marine doktorgrader i arbeidsmarkedet i øyriket, ble vi raskt enige om å starte vår egen bedrift. Resten er historie. Løsningen ble SALT.

Vår SALTe gründerhistorie er ikke unik. Vi deler kontorer med andre tilbakeflyttere og tilflyttere på kaikanten i Svolvær. 17 stykker i alt. Fire doktorgrader, en håndfull mastergrader, et knippe andre variasjoner av sammensatt utdanning og yrkeserfaring. 10 av oss sitter her på grunn av nyetableringer. Syv er lokale satellitter i bane rundt større private og offentlige virksomheter andre steder. Fra våre respektive glassbur har vi fullt innsyn til hverandre – og utsyn til komplementær kompetanse som skaper samarbeid og innovasjon. Alle som jobber i glassburene her gjør det av egen fri vilje. Fordi vi vil bo nettopp her. Midt i den magien som kalles Lofoten.

SALT, 8300 Svolvær

Mens jeg skriver dette, kaster jeg innimellom et blikk ut på havnen. Det rosa lyset har gradvis blitt erstattet av fløyelsblå skumring. Fortsatt kan jeg skimte hjellene som daglig får påfyll av fersk skrei. Kanskje var det nettopp der én av sjømatnæringens største innovasjoner, tørrfisken, så dagens lys? Fortsatt kan jeg skimte øya der guanofabrikken på 1800-tallet eksporterte gjødsel fra fiskeavfall til det europeiske markedet. Fortsatt kan jeg skimte det nye innendørstørkeriet til Siglar. En nyvinning som gjennom tørking av flere deler av fisken har åpnet nye markeder i blant annet Nigeria.

Hjellene, guanofabrikken og innendørstørkeriet. Alle eksempler på fiskeværsinnovasjoner som har oppstått når stedbundne, biologiske ressurser har møtt mennesker som har valgt å bosette seg nettopp her. I 8300 Svolvær. Postnummeret for marine ressurser, fiskeværsinnovasjon – og selve lukten av kystens verdiskaping. I dette perspektivet kunne ikke SALT ha oppstått noe annet sted.

Det er mange postnumre i Norge. Hvilke fire sifre får fram bostedskreativiteten i deg?
Om forfatteren
Kriss Rokkan Iversen etablerte i 2010  den marine kunnskapsbedriften SALT sammen med Kjersti Eline Tønnessen Busch og Akvaplan-niva. Fra kaikanten i Lofoten leverer SALT kunnskapstjenester knyttet til havets ressurser, marin verdiskaping og kystens uvikling i et nasjonalt marked. Kriss har doktorgrad i marin systemøkologi fra Universitetet i Tromsø og investerte en anseelig del av tiden som stipendiat på styreverv og organisasjonsarbeid. Sammen med medgründer Kjersti, har Kriss blitt tildelt blant annet Fiskeri- og kystdepartementets «Fyrtårnspris» (2012) og tittelen «Årets gründerkvinne» av Innovasjon Norge (2014). 

13 Feb

Gründerhjertet pumper

Unacast har akkurat kommet hjem fra lengre opphold i New York og London, og det er fort gjort som norsk å bli spurt om, eller selv ta opp, oljen og oljefondet. Det har skjedd deg også. Igjen og igjen. Og det plager meg. Det plager meg at vi sees på som heldige som har oljen. Det plager meg at vi ér heldige som har oljen. Det plager meg at vi har et (oppfattet?) privilegert utgangspunkt fordi vi har oljen. Det plager meg at oljen gir og tar enorm oppmerksomhet. Gir enorme muligheter og tar enorme muligheter. Det plager meg at dette plager meg.

Mitt første innlegg måtte derfor være et oppgjør med Norge, oljen og meg selv.
– Kjartan Slette

 

Det er vårt forbanna ansvar. 
Du og jeg. Det er ditt og mitt forbanna ansvar. 
Det er olje i årene våre.

Tjukk som tjære. Seig. Sakte flytende av uren vilje alene. Alt ditt og alt mitt hentet andre opp fra lommer lagret langt under. Fordervelsen for mange millioner år siden. Fortjenesten av mange millioner dollar siden. Forbrytelsen fra mange millioner kubikkmeter siden.

Forventningen om forbruk. Om fremtiden.
Det er olje i årene våre.

Den holdt deg og meg i live. Det ér liv der. Men seig. Sakte flytende av uren vilje alene. I dagslys ser du og jeg det svarte i det hvite i øyet i speilet. Når kvelden kveler dagen glir vi tilbake. Baklengs tilbake. Alltid baklengs. Alltid tilbake. Med øynene lukket ser du og jeg ikke det svarte. Det er liv.

Men du og jeg lever ikke. Ikke her.
Det er olje i årene våre.

Det er gaven vi har fått. Gaven av skam av stolthet blandet tjukk som tjære. Det du og jeg har, er ikke ditt og mitt. Ikke Fordervelsen. Fortjenesten. Forbrytelsen.

Men Forventningen. Den er min og din. Sittende på huk i hjørnet med høyre hånd om skammen og venstre hånd om stoltheten. Stirrende. Ventende. Ventende.

Det er stien vi har gått. Det er gaven vi har fått. Når kvelden kveler dagen gir vi tilbake. Det er vårt forbanna ansvar.

Du og jeg.
Det er ditt og mitt forbanna ansvar.
Det er olje i årene våre.

Gründerpulsen pumper taktfast og trofast fra gründerhjertet. Olje blir til blod.
Taktfast. Taktfast.
Taktfast. Taktfast.

 

Om forfatteren
Kjartan Slette (36) er COO i Unacast, og har tidligere jobbet i musikktjenesten WiMP med ansvar for strategi og avtaler. Kjartan satt i ledergruppen i WiMP og lanserte også musikkvideotjenesten RADR Music News, et søsterselskap til WiMP. Unacast er ferd med å bygge opp verdens største nettverk av beacon og proximity-selskaper, og har flere ganger blitt kåret til en av Norges mest lovende startups.
I tillegg er han co-founder av innovasjonshuben MashUP, som jobber med å få frem nye selskaper i krysningsfeltet mellom musikk og teknologi. Kjartan har utdanning fra Copenhagen Business School