18 May

Trenger penger!

Det er helt sant! Et startup-miljø (du vet, slikt som man har i utlandet) er i ferd med å bygges opp i Norge, hvor idéer, erfaringer og tips deles. Om ansettelser, produktutvikling, drift, og ofte om investeringer og investorer.  For er det ett tema som er gjennomgående for et ung selskap, så er det penger.

Det kan man selvfølgelig problematisere, og peke på viktigheten av å fokusere på kunden og produktet først. Løs dét, så vil pengene komme. Det er for så vidt korrekt, men mange av oss er i nye bransjer med nye produkter hvor marked og kunder skal læres opp, og inntekter man kan leve av ligger år inn i fremtiden. Da trenger man penger, med den gulroten at nye bransjer og nye produkter kan bety store inntekter. År inn i fremtiden.

Unacast er et slikt selskap. Unacast var alltid ment å være et slikt selskap. Ikke fordi vi ikke har fokus på kunden og produktet, men fordi vår vekst krever større investeringer enn inntektene gir akkurat nå. Derfor har vi parallelt fokusert på å hente penger mens vi bygger selskapet, bransjen og produktet.  Det har vi lykkes med, og vi hentet nylig inn 13 millioner i tidligfase-investeringer for å bygge Unacast videre – i den farten vi trenger. Thomas Walle, CEO og co-founder i Unacast, ledet prosessen, og hverken han eller jeg var eksperter på dette, tvert i mot. Vi har ikke startet eget selskap før, og vi har følgelig ikke hentet penger før. Men vi lærer fort, og vi er opptatt av å lære bort.

Det finnes en endeløs rekker av Topp X-lister der ute om hvordan man skal hente penger, og her er vår Topp 3. Fra et norsk selskap. På norsk.

(Bare så det er sagt, vi har gjort flere av disse feilene selv. Men igjen, vi lærer fort og vi er opptatt av å lære bort).

  1. Trenger du penger? Ikke vent
    Et spørsmål som ofte blir stilt er når man skal hente penger. Hva er det korrekte tidspunktet? Når har man kommet langt nok til å være attraktiv for investorer?  Hvor langt bør produktet, markedsføringen og markedet ha kommet?En ting som er sikkert er at man alltid vil oppnå mer før man møter investorer – for å fremstå som mer attraktiv. Det gjelder enten det handler om å få fire kunder til, bygge ut versjon tre av produktet eller å øke inntektene med 20%. Man vil alltid ønske å oppnå mer.  Vi erfarte at det var viktig å begynne tidlig, tidligere enn man egentlig er komfortabel med. Dette av to grunner:Investorer er proffe, de ser tusenvis av selskaper hvert år, og de har sett hva som lykkes og ikke lykkes. Selv om man ofte føler at investorer hakker deg i fillebiter og forsøker å finne alle mulig hull og feil ved ideen og produktet ditt, er det nettopp dette som er verdifullt. Å presentere og snakke med investorer gir umåtelig bra feedback. Familie og venner har en tendens til å være (for) positive, de vil alltid støtte og aldri såre. Og det er derfor feedback fra investerer er verdifull, de er ærlige, ”to the point” og konstruktive. Så er det opp til hvert enkelt selskap å vurdere om man skal ta høyde for og gjøre eventuelle justeringer basert på feedbacken man får.  Møte med investorer gjør deg bedre rustet for neste investormøte – hver gang.I tillegg så tar det tid å bygge relasjoner og tillitt til andre, og det gjelder også investorer. Hvis du trenger penger om seks måneder så må du begynne nå. Ikke for å be om penger nå, men fordi du nå vet at den dagen vil komme. Bonusen ved dette ar at du vil få et verdifullt kontaktnett, da investorer gjerne introduserer til andre investorer, i tillegg lar du investorene bli kjent med deg og følge deg over tid.
  1. Bygg butikk, og vis at du bygger butikk
    Ved å ta flaks ut av ligningen, og heller fokusere på metodisk arbeid blir selskapets vekst (over tid) den viktigste driveren for å hente penger. I klartekst så betyr dette at hver dag, uke og måned som går må bunne ut i vekst. Ikke nødvendigvis på inntekter, men på de målsetningene som er viktig for ditt selskap. Antall kunder, geografier, produktutvikling, eller annet..I Unacast satte vi oss alltid kortsiktige mål for vekst, også ovenfor investorene vi var i dialog med. Vi sa vi skulle nå X innen 3 måneder, og jobbet knallhardt for å levere bedre enn det vi lovte. Hver gang. På denne måten kunne vi skape en trygghet ovenfor investorene om at vi kommer til å levere vekst når de har investert. Hver gang.Men det holder ikke kun å skape vekst. Du må også bevise og vise veksten. Alt for mange selskaper vi kjenner sitter på sine kontorer og feirer delmål for seg selv, men glemmer å fortelle verden. Å bygge selskap er historiefortelling, til kunder, ansatte, partnere og investorer. Få budskapet ut i verden. Bruk tid på historiefortelling. Om vekst.
  1. Gjør deg investerbar
    Du har tidlig begynt å snakke med investorer, og du har vekst som du viser frem. Det er en god start, men det er allikevel lett å bomme ved å gjøre seg vanskelig å investere i. Investorer er primært samarbeidspartnere, og selve investeringene er også noe som bør utvikles i partnerskap. Dette var noe vi lærte da vi begynte å hente inn penger. Vårt råd er  å ikke gå inn i møter for å fortelle hvor mye du vil gi bort og hvor mye du priser selskapet til. Ikke fortell hva slags kriterier du har til runden på hvem som skal lede eller følge. Ikke begrens mulighetene dine. Vit hvor du skal, og vit hvor mye du trenger for å komme dit, og så går du i dialogen med investoren. Hvis du har for klare krav i starten vil du risikere å dytte flere av de vekk fra deg, Få investorene heller inn i samtalen, for å utvikle prosessen sammen.Dét sagt, når man nærmer seg en avtale så skal du bli tydeligere og tydeligere på hva du krever. Dette er ditt selskap, og investorer kommer og går. Investorene trenger deg mer enn du trenger penger.

Vi har mange flere tips å komme med men dette er altså våre Topp 3. Ta gjerne kontakt for flere tips, eller for å bare slå av en prat. Vi lærer fort, og er opptatt av å lære bort.

Husk:

  1. Trenger du penger? Ikke vent
  2. Bygg butikk, og vis at du bygger butikk
  3. Gjør deg investerbar

 

Lykke til!

 

Om forfatteren
Kjartan Slette (36) er COO i Unacast, og har tidligere jobbet i musikktjenesten WiMP med ansvar for strategi og avtaler. Kjartan satt i ledergruppen i WiMP og lanserte også musikkvideotjenesten RADR Music News, et søsterselskap til WiMP. Unacast er ferd med å bygge opp verdens største nettverk av beacon og proximity-selskaper, og har flere ganger blitt kåret til en av Norges mest lovende startups. I tillegg er han co-founder av innovasjonshuben MashUP, som jobber med å få frem nye selskaper i krysningsfeltet mellom musikk og teknologi. Kjartan har utdanning fra Copenhagen Business School.

08 May

Kan Norge skape en økoprenør som Elon Musk?

Rekk opp hånden alle som ventet i spenning på hva Elon Musk skulle dra fram fra ermet denne gangen! Selv vurderte jeg å døgne for å få med meg når superentreprenøren entret scenen for å avduke sin nyeste innovasjon. I ettertid tenker jeg at én natts søvn hadde vært verdt opplevelsen av å følge avdukingen av Tesla Power Wall live. For en game-changer. For en gründer. For et forbilde.

Den følelsen

Elon Musk er rå, disruptiv innovasjonskraft i menneskelig form. Og i mine øyne er han selve definisjonen på en økoprenør.

En økoprenør er en entreprenør som kombinerer sin innovasjonskraft og forretningsteft med forståelse av de utfordringene verden står overfor. Resultatet er bærekraftige produkter og løsninger som samtidig er kommersialiserbare.

Som økoprenør kan du altså både tjene penger og bidra med løsninger som verden trenger. Tenk å kunne tjene penger på å redde verden litt etter litt. Det må bare gi den følelsen.

Økoprenørskap, sa du?

Hvis du ikke har hørt om økoprenørskap, så er det ikke så rart. Gjør du et søk på begrepet, får du i dag kun fem treff.

Hvis du derimot søker på det engelske uttrykket ecopreneurship, vil Google servere deg over 24 000 treff. Et søk på kombinasjonen ecopreneur og business gir 32 000 treff, mens ecopreneur alene gir 190 000 treff.  Treffene favner om bøker og blogger, organisasjoner og institutter – og bedrifter. Bærekraft, grønn vekst og økoprenørskap er nemlig den nye trenden globalt.

Og for meg er økoprenørskap ordet jeg har lett etter for å beskrive gründere som tenker verdiskaping i et utvidet, bærekraftig perspektiv.  Jeg synes derfor det er på tide at begrepet og, ikke minst, innholdet løftes fram i norske innovasjonsmiljøer.

Som skapt for økoprenørskap

Det vi snakker om er en eksplosivt økende befolkning med behov for rent vann og mat. Vi snakker om klimaendringer og marint søppel. Vi snakker om problemer som ikke kjenner noen grenser – verken når det gjelder årsaken eller virkninger. Når utfordringene er grenseløse, må også de globale løsningene komme fra ulike bredde- og lengdegrader.

Norge har lange tradisjoner for bruk og forvaltning av naturressurser til lands og til vanns, side om side med verdensledende miljøer innenfor teknologi og industri. Det gir oss solide forutsetninger for å også bli verdensledende innenfor økoprenørskap.

Vår posisjon som et kapitalsterkt og velfungerende demokrati gjør oss, etter mitt syn, moralsk forpliktet til å pense våre innovasjonsinvesteringer inn på dette sporet. For verden har store, felles utfordringer som vår kompetanse og innovasjonskrefter kan være med på å løse.

Tre gode grunner for økoprenørskap

Du kjenner kanskje noen som fyller definisjonen av en økoprenør? Selv vet jeg om flere gründere som allerede skaper bærekraftige og kommersialiserbare produkter og løsninger i Norge. Er det da behov for å ta i bruk et slikt begrep?

Jeg mener at det er minst tre gode grunner for å løfte fram økoprenørskap når vi snakker om innovasjon i Norge.

  1. Økoprenørskap vil skape et verktøy for satsningen innenfor grønn vekst som Innovasjon Norge og andre ledende samfunnsaktører leder an i.
  2. Økoprenørskap vil gi kraft og vekst innenfor denne grenen av det norske gründermiljøet gjennom felles front og økt synlighet – slik begrepet sosialt entreprenørskap har gjort det for innovatørene som løfter mennesker og samfunn.
  3. Begrepet økoprenørskap vil skape tilhørighet for norske gründere som har ambisjoner om å bli den neste Elon Musk.

Tenk om den neste game-changeren kom fra økoprenørskapsmiljøet i Norge? Det ville jeg definitivt døgnet for.

 

Om forfatteren

Kriss Rokkan Iversen etablerte i 2010  den marine kunnskapsbedriften SALT sammen med Kjersti Eline Tønnessen Busch og Akvaplan-niva. Kriss har doktorgrad i marin systemøkologi fra Universitetet i Tromsø og investerte en anseelig del av tiden som stipendiat på styreverv og organisasjonsarbeid. Sammen med medgründer Kjersti, har Kriss blitt tildelt blant annet Fiskeri- og kystdepartementets «Fyrtårnspris» (2012) og tittelen «Årets gründerkvinne» av Innovasjon Norge (2014).

15 Apr

Rause Rollemodeller Ruler

Å være mentor er ikke lenger hva det en gang var. I coworkingspaces og start-up hub’er over hele verden utvikles det virksomheter som en konsekvens av nye behov i nye markeder og cross-sector innovasjoner, av ny teknologi og av helt nye samarbeidsformer på tvers av geografi og faglig kompetanse. Og det skjer fort!  

Gi så skal du få
Denne virkeligheten tilsier at alle vi som er gründere også bør være rause med vår tid til hverandre. Delingsøkonomien og nye samarbeidsformer som coworking krever åpenhet og delingsvilje, og i dagens verden beveger vi oss nå mot en større kollektiv bevissthet i tillegg til å ha fokus på egen virksomhet.

Mange fikk med seg Gene Marks’ artikkel ”Why I Don’t Want to Have Coffee With You” i sosiale medier for noen uker siden (Entrepreneur Magazine 30 mars), hvor han uttaler at han kun vil bruke tiden sin på å drikke kaffe med folk han kan gjøre business med på en eller annen måte, eller som han skylder en tjeneste. Ingen andre. Slik ”what’s in it for me”-mentalitet er et hinder for at flere lykkes som gründere. Han har et poeng i at det er viktig for oss gründere å prioritere tiden vår riktig, men det er også viktig å finne balansen mellom bruk av tid til åpen utforskning i gründerrollen og det å utelukkende jobbe 100 prosent fokusert på eget mål.

Personlig opplever jeg at mennesker som åpner opp, er nysgjerrige og rause har mer å bidra med både i egne og andres prosesser enn de som velger ikke å være det. Dette understøttes av Øyvind Kvalnes ved Handelshøyskolen BI, som i en artikkel i DN i februar skrev at folk som deler kunnskap er bedre rustet til nyskapning enn de som holder ting for seg selv. En smart gründer byr på seg selv og sin kunnskap til de rundt seg – ikke bare ber om å få tilgang på andres kompetanse. Og de aller smarteste begynner med å gi selv, før de ber om noe fra andre. Forskeren og påvirkningsguruen Dr. Robert Cialdini kaller dette for gjensidighetsprinsippet, og definerer det som ”den universelle regelen vi mennesker følger i alle kulturer om at man er følelsesmessig forpliktet til å gi noe tilbake etter å ha mottatt selv”.

Rollemodeller og mentoring
Det er et suksesskriterium for gründere å ha rollemodeller rundt seg som man kan hente inspirasjon og læring fra, enten de er unge eller mer erfarne, og fra egen eller annen bransje. Innsikten og sparringen kan være utslagsgivende for de som er så heldige å ha en god mentor eller rollemodell de er i dialog med. Dette forutsetter at det finnes rollemodeller som tar seg bryet med å dele.

Under ”She-konferansen” på Latter den 8. mars i år ble grunnlegger av Forskerfabrikken, Hanne Finstad, tildelt rollemodell- og inspiratorprisen ”She 2015”. Ett av hennes budskap var at vi alle er rollemodeller enten vi er oss det bevisst eller ikke. Jeg liker å kalle mennesker som Finstad forbilder. Folk som motiverer og inspirerer andre til å våge å gå nye veier, tro på egne drømmer, og realisere store, hårete mål.

På 657 Oslo tar vi rollemodeller og mentoring på alvor. Selv om langt fra alle som holder til i 657 huset er ferske gründere, opplever vi alle et behov for mentoring fra tid til annen. Flere fungerer som rollemodeller og forbilder for hverandre, og for å stimulere til deling og samarbeid mellom disse har vi utviklet en egen valuta (cwash = coworking cash) som enkelt gjør coworkerne i stand til å betale hverandre for tid, tjenester eller produkter de utveksler seg imellom.

I tillegg har vi etablert en struktur for ”effektive kaffekopper” gjennom nettverksmøter, hvor vi bruker speed-dating som metode for at alle skal få kjapp feedback på ideene sine fra flere andre på kort tid. For de som ønsker mer inngående mentoring tilbyr vi en fast mentor-dag i måneden hvor man kan sette seg på liste for en 45 minutters mentorsamtale med en av våre erfarne mentorer. Noen opplever at nettverksmøter og mentorsamtaler snur opp ned på forretningsmodellen deres, eller avdekker en fallgruve eller synliggjør en mulighet de ikke hadde oppdaget. Det er også noen som opplever at det å få en samtale med en rollemodell eller mentor var det som skulle til for å fortsette i motbakken akkurat da man var nær ved å gi opp. Forvandlingen er utrolig fin å være vitne til, og tilbakemeldingene inneholder formuleringer som ”dette snudde alt”, ”dette var uvurderlig for min bedrift”, og ”jeg fikk trua tilbake”.

Ungt blikk
I fremtiden tror jeg unge mennesker i større grad enn tidligere vil være mentorer for de mer erfarne, fordi unge mennesker hjelper oss å finne vei i nytt terreng. For noen uker siden ble Ut: Studentbyrå lansert som et 657-prosjekt. Ut: Studentbyrå er et byrå av, for og med siste-års bachelorstudenter fra de største kreative høyskolene i Oslo-området. Per i dag har piloten hatt over 100 studenter gjennom fire kreative ”cuper” for store selskaper som Oslo Konserthus, Statoil og Telia Sonera. På hver ”cup” stiller et mentorlag fra relevante fagmiljøer, og innsatsen til disse mentorene oppleves som svært verdifull for studentene.

Et tydelig mønster vi ser er at både mentorer og oppdragsgivere blir inspirert av studentene fordi de har et annet perspektiv. Erfaring er ikke alltid en fordel, noen ganger kan erfaring faktisk være til hinder for innovasjon. Det er derfor Ut: Studentbyrå planlegger et ”mentorprogram” hvor erfarne kan komme med problemstillinger til unge, nyutdannede studenter, de som ikke vet at noe ikke kan gjøres, og at næringslivet på den måten kanskje får skråblikket som trenges inn i gamle, fastlåste problemstillinger og tenkemåter.

Kreativitet er den nye oljen
Om du ønsker deg penger, råd eller nettverk, er det alltid en god idé å snakke med andre underveis i alle gründerfasene. Ta kontakt med ditt forbilde og be om innspill. Og dersom du er så heldig å være forbilde for noen som tar kontakt med deg, vær raus! Du skal selvsagt ikke by på mer enn du har å gi, men jeg anbefaler deg å gå den ekstra milen som noen ganger kan kjennes litt lang. Samfunnet trenger det, gründerne trenger det, og det er ikke usannsynlig at du noen ganger også vil nyte godt av det selv uten at du nødvendigvis vet det på forhånd.

En sånn innstilling bygger ikke bare deg og ditt eget firma, men det bidrar også til en mer bærekraftig gründerstand i et land som sårt trenger noe annet enn olje å bygge sin fremtid på. Og på 657 Oslo er vi overbevist om at kreativitet er den nye oljen!

 

Om forfatteren
Anniken Fjelberg var med å stifte 657, et coworkingspace som tilbyr et sted å jobbe for freelansere, entreprenører og bedrifter innen kultur- og kommunikasjon. Anniken har bakgrunn fra design, markedsføring og coaching, og foredrar innenfor hennes spesialområder branding, strategi, kommunikasjon og kreative prosesser.  I 2013 var hun med å starte Superblaise, et kommunikasjonsbyrå lokalisert på 657.

05 Apr

Skap incentiver for risikokapital i gründerbedrifter!

I Scheel-utvalgets forslag er det incentiver som kan virke på lang sikt, men det er ikke godt nok for gründervirksomheter i landet vårt i dag. Skal de gode ideene og gründerspirene skape fremtidens arbeidsplasser må det kraftigere tiltak til.

Utfordringen i Norge er at det er mangel på såkorns- og risikokapital. Det gjør at virksomheter, spesielt innen teknologi, biotek og FOU, som krever mye kapital for utvikling og kommersialisering, dør ut før de får livets rett . Vi må derfor stimulere til flere incentiver for private investorer til å investere i tidligfase-selskaper.

I Norge finnes det kun 2400 såkalte business angels, eller private investorer, men det er over 100 000 dollarmillionærer. Potensialet for private investeringer er langt høyere, men nordmenn i dag velger i stedet å investere i bolig og fast eiendom da det har vært skatteincentiver der over lang tid, og det har blitt en kulturell norm. Over 2/3 av nordmenns bruttoformue er bundet opp i bolig i dag.

Skatteincentiver hjelper!

Om man ser på land som Frankrike og England har det vært skatteincentiver for investeringer i mange år. I Frankrike er det 20 % skattefradrag på inntekt før skatt og i England har det vært 25 % frem til 2012. Da valgte de å innføre kraftigere tiltak for å få en raskere effekt. For investeringer under £ 100 000 innførte de 50 % skattefradrag i selskap som var yngre enn 5 år og innovative, og for større investeringer 30 % skattefradrag for opptil £1 millions investeringer.

Effekten var klar! £87 million ble investert i løpet av en 12 måneders periode og over 1000 selskaper fikk investeringer.

Hadde en milliard norske kroner blitt risikokapital og investert i norske oppstartselskaper ville vi nok sett et annerledes Norge om 5-10 år.

Forslag til ny modell

Skatteincentiver skapte boligmarkedet, skatteincentiver skaper el-bilene vi har på veiene i dag, og jeg mener at riktige skatteincentiver for investorer som investerer i innovative bedrifter vil skape fremtidens Norge og fremtidens arbeidsplasser.

Jeg foreslår derfor en modell, og utfordrer regjeringen til å innføre en prøveperiode på 3 år med 50 % skattefradrag for opptil 1 million NOK og 30 % opptil 10 million NOK.

Kriteriene bør være enkle, men spissede. Bedriften bør være innovativ og nyskapende og mindre enn 5 år, da det er i denne fasen det er mest behov for kapital til utvikling og vekst.

Sammenligner man Norge med Sverige ser vi at det kun er 1/10 private investorer.

Skal vi klare å bli like konkurransedyktige må vi få til kraftfulle tiltak som gir raskt effekt!

 

Om forfatteren

Stina Birkeland er norsk-amerikansk IT-gründer basert i Oslo. Hun har blant annet gründet selskapet TicketMobile og er kjent for å ha vunnet årets kvinnelige gründertalent i 2013. Birkeland har bakgrunn fra Sveits, Puerto Rico og London og har jobbet som salg og markedsdirektør før hun tok steget ut og ble gründer selv. Birkeland holder kurs og foredrag i tema rundt gründervirksomhet, forretningsutvikling, hvordan finne riktig strategi for en grunder samt ”det å tørre å feile kan føre til suksess”.

26 Mar

Flaksballer – hvorfor du SKAL snakke om ideen din!

Mange grunderspirer jeg møter er veldig redde for å snakke om ideen sin. Det finnes mange gode grunner til det, men det finnes også mange gode grunner til hvorfor man burde snakke om den. Flaks er en av dem, og det er ikke noe man har, det er noe man skaper.

En slik innledning leder fort til diskusjonen om hva flaks er. Vinner man i lotto, da har man flaks fordi det er så utrolig liten sjanse for å vinne. Men om du hadde brukt ca 12,9 millioner kroner på å kjøpe lottorekker, så hadde du hatt ca 80% sannsynlighet for å vinne. Da hadde det plutselig blitt uflaks om du tapte.

Kunnskap eller flaks?

La oss si du vant en toppgevinst på 13 millioner etter å ha brukt 12,9 millioner kroner, men aldri fortalte omverdenen at du hadde kjøpt så mange rekker. “Verden” vil kalle det flaks, men du ville kalt det noe annet. Jeg har valgt å kalle det gründerflaks med følgende definisjon: “Det “verden” kaller flaks, men som i virkeligheten kan være så utrolig mye annet.” Denne gründerflaksen hører også hjemme mange andre steder, men i gründerverden er det nesten å regne for naturlov at det har inntruffet dersom du treffer en dyktig seriegründer.

Hvorfor er det slik? Noe av det gøyeste jeg vet med entreprenørskap er nettopp det store antall muligheter en idé eller konsept egentlig har, og at man som gründer er nødt til å velge, eller krysse av i lottokupongen om du vil. Men der “verden” ser lottokuponger, ser gründeren kanskje en god gammeldags tippekupong i fotball. De som har mest kunnskap har høyest sjanse for å vinne fordi det blir lettere å ta kvalifiserte valg. Likevel, det er haugevis av tilfeldigheter som kan skje. Derfor er det kanskje ikke så dumt å fylle ut flere tipperekker? Hva om det fantes en måte å fylle ut flere tipperekker uten at det kostet så mye?

Ikke vær redd for ideen din

Hver gang man snakker om ideen sin, sender ut informasjon eller bare prater med gamle kjente om hva man jobber med om dagen, så er det alltid en mottaker som kanskje kan hjelpe deg videre. “Eller stjele ideen”, tenker du kanskje. Min personlige erfaring er at folk flest er mer interessert i å hjelpe den som har ideen, enn å ta den selv. Derfor er jeg tilhenger av det jeg kaller “å kaste ut flaksballer”. Ting man gjør uten at det er en annen strategisk baktanke enn at det kan jo være det kommer noe godt tilbake, og dersom det koster så lite å gjøre det uansett? Det kan være en ekstra liten epost før du går hjem, en ekstra pitch på en bransjefest eller en telefonsamtale uten agenda med en fagperson du fikk referert av en god venn.

Flaksballene er nemlig som snøballer. Dersom omgivelsene er riktige, og bakken er bratt nok, så vokser de seg større. Her er et eksempel:

I et annet selskapet jeg har vært med å starte, nLink, begynte vi med en idé om at roboter skulle legge flis i store bygg. Vi fikk laget en fancy video om konseptet og viste den overalt der det var mulig å vise den. Blant annet presenterte vi den for NTNUs Entreprenørskole. I salen satt Sigve fra Rendra som jevnlig hadde kontakt med bygg-entreprenører. Ca. et år senere blir vi kontaktet av Sigve som har fått en forespørsel fra Vintervoll om han vet om noen som kan få roboter til å drille hull i betongtak på byggeplasser. Lang historie kort, Vintervoll ble tekniske partnere på en utviklingskontrakt sammen med Innovasjon Norge, prosjektet ble fullført i februar! Vintervoll blir første kunde på et 7000kvm bygg nå i mai.

Eksponer deg for gode tilfeldigheter

Denne påfølgende Aftenposten-artikkelen om konseptet var igjen et resultat av bloggen til Hans-Petter Nygård-Hansen om Sogndal Valley, som igjen var resultat av at Rikke i Rocketfarm rett og slett inviterte han til bygda med en god historie pr epost for å vise hva som fantes her av innovativ teknologi. Vi er på ingen måte i mål, men det er en ball som blir større takket være mye hardt arbeid og mange flaksballer, der de fleste ikke ble noe av.

Kall det hva du vil, men det handler om å gjøre ting som eksponerer deg for gode tilfeldigheter. Noen har tilsynelatende mer flaks enn andre, men jeg velger å si at dette er personer som er flinke til å skaffe seg mange lottorekker før trekningen skjer. For hemmeligheten er ikke bare å velge den riktige muligheten, det handler også om å skape, oppdage eller gjenkjenne de mulighetene som finnes.

Skal du snakke høyt om ideen din eller ikke? Det kan ikke jeg svare på, men det er grunnen til at jeg snakker høyt om mine.

Om forfatteren
Halvor Gregusson er daglig leder og gründer av det teknologiske flaggskipet i Sogndal, Rocketfarm AS, og har fra tidligere vært med å starte opp nLink AS og Yast AS. Gregusson innhar en Master of Science i Entrepenørskap fra NTNU og havnet i 2012 på E24s liste over ledertalenter på Vestlandet. Gregusson har også vært mentor i Innovasjon Norges Alkymistprogram i en treårsperiode.

20 Mar

Snakk med folk!

Å starte som studentbedrift gir deg mye goodwill og kredibilitet. Det er lett å kunne spørre om hjelp, og folk flest er villig til å hjelpe med råd og samarbeid. Benytt deg av dette og snakk med folk! Da vi begynte å snakke med eksterne hjalp dette bedriften med å gå fremover, og studentbedriften vokste til et registrert foretak med en god forretningsplan.

Vi meldte oss på konkurranser

Vår studentbedrift grep enhver mulighet som bød. Vi var 2 uker gamle da vi meldte oss på TEKNA og Zero sin studentkonkurranse i 2013 der teamet var grønn transport. Vi skrev ideen vår ned og sendte den inn. Det gikk noen uker før vi fikk svar om at vi var i finalen. Samtidig hørte vi om Inven2 Start konkurransen, i regi av Inven2 AS, som hadde en premie på 30 000 NOK i aksjekapital,  og 100 000 i tilskudd fra Innovasjon Norge.  Vi sendte inn et bidrag basert på det samme som vi gjorde til TEKNA.

Deretter kom gründerdagen i Østfold og Follo, og vi meldte oss på som et enkeltmannsforetak siden vi trengte et organisasjonsnummer for å delta. Vi kom til finalen der, men nådde ikke opp, vant ingenting, utenom et påtrykk fra Innovasjon Norge om at vi måtte søke om etableringsstøtte. Etter gründerdagen skjedde ting fort! Først vant vi TEKNA-konkurransen, deretter vant vi Inven2 Start og fikk AS og penger. Vi fortsatte i samme spor som vi hadde gjort hele veien, og hadde en veldig akademisk tilnærming til studentbedriften.

Fokuser på å løse problemet

Studentbedriften brukte mye tid på å lage forretningsplan, men i retrospekt var dette litt feil fokus. Det er bra å ha en forretningsplan, men ikke å bruke tid på konstant å videreutvikle den i stedet for å snakke med kunden(e). Litt feil fokus gjorde at vi miste mye tid vi kunne brukt på å skape en bærekraftig og mer riktig forretningsmodell.

Forretningsplanen klarte ikke å gi svar på det vi egentlig skulle svare på, nemlig hvilke problemer løste vi for kunden. Selv om den gjorde det indirekte. På universitet ble det veldig fokus på forretningsplanen, men ikke på selve kunde interaksjonen. For oss var det så uendelig mange muligheter til å lage forretningsmodeller basert på de problemene vi skulle løse, men vi hadde jo ikke sjekket om det var reelle eller teoretiske problemer.  I vårt tilfelle var det problemer som antagelig vil dukke opp, eller som kunne skape et nytt marked.

Snakk med andre om produktet

Det var først da jeg begynte å jobbe full tid med bedriften, etter levert masteroppgave i mai 2014, at vi fant en forretningsmodell som kunne fungere. Fordi vi analyserte kundenes behov og ønsker.  Da dette kom på plass var det enkelt å lage en forretningsplan, for nå kunne vi vise til et marked og hvordan vi skulle ta en del av dette markedet.

Det som har skilt oss fra mange andre studentgründere vi kjenner er at vi har turt å snakke med folk om vårt produkt om hvordan vi skal løse dette. På den måten har vi fått tilbake meldinger som gjorde at vi måtte «tweake» produktet for å løse de reelle problemene, ikke de vi trodde, eller rett og slett løse ting på en smartere måte. Siden vi holder på med noe som potensielt kan patenteres har vi alltid spurt om det er greit med en “non disclosure agreement“ (NDA) når vi snakker med eksterne, eller vært stille om hvordan vi skal gjøre akkurat den delen som kan patenteres.

Om jeg skulle gjort dette på nytt ville jeg fokusert på det viktigste: Hva er problemet, for hvem er problemet og hvordan skal vi løse det? Forretningsplanen er jo bare en plan for hvordan du skal gjøre det, ingen fasit annet enn din strategi for å gjennomføre den.

 

Om forfatteren
Åsmund Møll Frengstad studerte Siv.Ing Maskin på NMBU, og er en gründer med et sterkt miljøengasjement. Åsmund har jobbet i helsesektoren, som produksjonsingeniør og driver i dag selskapet Meshcrafts. Meshcrafts startet som studentbedrift i september 2013, og siden da har Åsmund og Meshcrafts vunnet TEKNA sin studentpris, Inven2 start og EUs pitchekonkurranse på SME Assembly i Napoli 2014.

13 Mar

Investormøtet

22.mai 2012 var jeg på et investormøte i Stockholm. Innen jeg gikk ut døra var det soleklart at det ikke kom til å lede til en investering. Likevel var det det beste møtet jeg noensinne har vært i. Jeg hadde nemlig forstått noe viktig.

Det er en time igjen til møtet med Ventureselskapet. Jeg spiser Stockholmfrokost mens jeg går gjennom historien vår i hodet. Hvordan kompisgjengen på fire sivilingeniører flyttet til Sogndal og startet bedrift basert på timeregistreringssystemet Yast.com. Kickstarten vi fikk av gode omtaler i store tech-blogger som Lifehacker og Downloadsquad. Forbes-kåringen som “#1 productivity tool” på bloggen deres. Historier som alle hadde gitt oss moment da vi fikk såkornmidler i 2010 basert på en gjennomarbeidet og ambisiøs forretningsplan.

De siste to årene hadde vi fulgt forretningsplanen, lært mye om “freemium modellen”, Software as a Service, prising, viral marketing, social media og knyttet kontakter. Men tallene var ikke som vi en gang hadde sagt de kom til å bli. Markedsføringen vår hadde ikke fungert i den skalaen vi hadde planlagt. Kanskje ikke så rart med tanke på at vi var sivilingeniører. Ingen med erfaring fra salg eller markedsføring.

Tid for pitch

På den annen side hadde vi nå adskillig mer erfaring og markedsforståelse. Vi hadde gått grundig inn i oss selv og sett på hva som måtte til for videre vekst og distribusjon. Men til tross for tallhistorikk som tydelig påviste fornøyde kunder, et godt produkt og godt over standard konverteringsrater, så hadde det vært lite interesse å få av investorene jeg hadde møtt før jeg dro til Sverige.

På møterommet la jeg frem min pitch. Dvs, jeg prøvde. Ikke før “slide” #1 var kommet opp på skjermen begynte spørsmålene å hagle. Gode spørsmål. Den type spørsmål jeg hadde forventet å få ut i fra hva jeg hadde lært om bransjen og web tjenester generelt over 4 år. “Hvilken retention har dere?”, “Få se brukerveksten deres”, og idet jeg reiste meg for å peke på egne utviklingsgrafer, kom han etter meg opp på “tavla” og gjorde det samme. Slik jobbet vi oss gjennom slide for slide, spørsmål for spørsmål, og sjelden har jeg opplevd en så god spenning og dynamikk i et møte. Men det var diskusjonen vi hadde etter presentasjonen som står igjen som høydepunktet på læringskurven fra Stockholm.

Han innledet med å fortelle. “Det der var en veldig god presentasjon og dere som team har gjort mye bra”, sa han. “Du presenterer noen gode tall og de tror jeg på, men du sier at dere har lagt en ny plan for økt distribusjon. Der har du ingen historiske tall å vise til, kun en forretningsplan med “best guesses” om fremtiden”, før han avsluttet med spørsmålet som knuste mine forhåpninger om en nærtstående investering, men som også endret min forståelse av det å hente kapital.

“Kan du bevise for meg at denne forretningsmodellen fungerer?”

“Kom gjerne tilbake om noen måneder når dere har prøvd den nye modellen deres, men uten det har jeg ikke noe data å ta beslutninger på.”

En gründerlærdom rikere

Det er vanskelig å beskrive følelsen jeg satt igjen med etter den avslutningen, men jeg husker at jeg måtte “gå meg ned” i 2 timer etter møtet for å lande på jorda igjen. Jeg var skuffet fordi vi kunne se langt etter en investering, men jeg hadde forstått noe essensielt for å nå gjennom til Venturekapitalister. En grunder har ikke så mye datahistorikk å vise til, men den lille historikken man har kan være vel så viktig som planen om fremtiden! Selv måtte jeg forlate Stockholm med uforettet sak, men med denne viktige gründerlærdommen rikere.

Hvordan historien fortsatte, hvordan vi siden har vokst fra 4 til 13 ansatte, er ikke så viktig i denne sammenhengen. Viktigere er det å si at etter 22.mai 2012, er dette rådet jeg gir til de som skal skrive forretningsplaner eller som skal ut på Venturekapital roadshow:

“Planlegg hvordan du skal bevise forretningsmodellen, ikke moduler et bevis i forretningsplanen.”

 

Om forfatteren
Halvor Gregusson er daglig leder og gründer av det teknologiske flaggskipet i Sogndal, Rocketfarm AS, og har fra tidligere vært med å starte opp nLink AS og Yast AS. Gregusson innhar en Master of Science i Entrepenørskap fra NTNU og havnet i 2012 på E24s liste over ledertalenter på Vestlandet. Gregusson har også vært mentor i Innovasjon Norges Alkymistprogram i en treårsperiode.

09 Mar

Derfor jobber jeg i gründerselskap!

Hvorfor valgte jeg å jobbe i et nyetablert gründerselskap? Det er enkelt å svare på; Her er ingen dager like. Jeg får være med på hele prosessen, oppleve et selskap i reell vekst – og derfor se den direkte effekten, her og nå, av det som blir gjort.  

Jeg har nå jobbet som Key AccountManager i BUBBLMEE AS i snart 2 måneder. Kontoret vårt er midt i smørøyet på StartupLab i Forskningsparken. Som Key Account Manager i BUBBLMEE tar jeg meg av eksisterende og nye kunder og står for salg, markedsføring og koordinering av nye prosjekter. BUBBLMEE har kommet seg over kneika i startfasen, bevist konseptet og er nå i kommersialiseringsfasen. Ballen har begynt å rulle, og de ansatte derfor en person til – meg.

Produktet vi selger er dritkult, som så mange andre produkter her på StartupLab. Det er en interaktiv, unik salgs- og markedsføringskanal – en  ”alt-i-ett maskin” med fokus på customer acquisiton – og det er kun fantasien som begrenser bruksområdene. Maskinene kan brukes i så mange sammenhenger at en del av utfordringen er å bestemme seg for hvor man skal satse først og hvem man skal samarbeide med.

Med rett til å tro på seg selv

Etter snart 2 måneder på StartupLab har jeg gjort meg mange interessante erfaringer. Ikke bare får jeg delta på BUBBLMEEs spennende reise – men jeg får også jobbe tett ved alle de andre gründerbedriftene på ”Lab’en”. Her eksisterer ikke Janteloven. Her er det lov og rett å tro på seg selv! Gründerne sitter, går og står – spredt utover lokalet i en miks av åpne soner og glasskuber . I sentrum er det en oase av palmer og sofaer. Her er det «Casual Friday» fem dager i uken, og utenfor møterommet glir den ene karakteren etter den andre forbi ruta med telefonen limt til øret, skoløse, og i dyp avslappet konsentrasjon. Her kan man ikke skue hunden på håret.

Alle hilser på alle, og nye tilskudd til lab’en blir presentert på både Facebook og med polaroidbilde på kjøkkenet. Her snakkes både norsk, engelsk, russisk og dansk om hverandre (og det er bare språkene jeg har plukket opp så langt.) Onsdag er «brød-onsdag» der alle får gratis brød og samles til lunsj. På kaffemaskinen står en hyggelig lapp om at man får god karma hvis man fyller på når den er tom. Det er stadig happenings der man samles, nye oppfinnelser lanseres og presenteres for både media, investorer og resten av gjengen på ”Lab’en”.  Med andre ord, det er god stemning her!

Entreprenørskap som overlevelse

Jeg har tidligere jobbet på en startuplab kalt HubSpace i Khayelitsha, et av verdens raskest voksende townships i Sør Afrika, med mer enn 1,2 millioner innbyggere. Her er entreprenørskap en måte å overleve på. Jeg jobbet tett med mange flinke entreprenører og var vitne til flere suksesshistorier. Denne energien skapt av håpefulle talenter – i en unik kulturell setting – åpnet øynene mine for en helt ny verden.

Da jeg begynte som intern i Innovasjon Norge, Cape Town, ble jeg også introdusert for entreprenører. Kanskje noe mer privilegerte ettersom de ”vant i lotteriet” og ble født i Norge, men på mange måter like energiske med den samme unike ”gründerånden” i seg. Her lærte jeg blant annet at de beste oppfinnelsene ofte er enkle. I mange tilfeller har en gründer opplevd at et produkt er utilstrekkelig, eller de har sett et forbedringspotensiale… som igjen har resultert i nye ideer, bedre løsninger og til slutt et nytt produkt.

Kommersialisering ofte vanskelig

Jeg lærte også at mange gründere er ekstremt flinke til å finne opp produkter, men ofte sliter med kommersialiseringen av det ferdigstilte produktet. Det var ofte der Innovasjon Norge kom inn på banen med rådgivning og midler. Dette er kanskje utfordringer mange entreprenører kan kjenne seg igjen i. Jeg beundrer gründere og deres pågangsmot og blir imponert av hvilke fantastiske oppfinnelser folk er i stand til å skape. Derfor er jeg veldig fornøyd med at jeg kan fortsette med å omgi meg med denne energien her på StartupLab.

Selv har jeg alltid søkt utfordringer gjennom idrett, studier og ved å bo på ulike plasser i verden. Jeg har en drøm om å selv en dag være gründer og har mange ideer skrevet ned i drømmeboka, og jeg vet at en dag blir det min tur. Om jeg bare tør. Jeg skal bare lære litt først – og BUBBLMEE er et utrolig spennende kapittel, som jeg håper dere vil være med på!

 

Om forfatteren
Camilla Devor er Key Account Manager i BUBBLMEE A/S, et gründerselskap innenfor customer acquisition og retail-marketing som holder til i Forskningsparken i Oslo. Camilla har en mastergrad i Politisk Økonomi og IR fra Stellenbosch University og bachelorgrad i Business Administration and Marketing fra BI. Hun har tidligere jobbet med PR/Kommunikasjon i MSL Group Norge og World Design Capital 2014 i Cape Town. Hun har jobbet tett med unge entreprenører i to townships i Sør Afrika gjennom Heart Capital, og vært intern i Innovasjon Norge, Cape Town, hvor hun jobbet med en rekke norske og sørafrikanske bedrifter innenfor olje, gass, fornybar energi, matproduksjon og IKT.

 

 

03 Mar

Postnumre for bostedskreativitet og innovasjonskraft

SALT Lofoten

Er du én av oss? Vi som ikke hadde den fjerneste anelse om at vi skulle bli gründere – før et postnummer langt utenfor ring 3 genererte en ukjent innovasjonskraft? Da skal du vite at du ikke er alene. Kanskje var det Berlevåg, Sogndal eller Son som brakte fram gründeren i deg? For meg var det en øyrekke på 68°N.

Med bostedsattraktivitet som fundament

Det er en av disse magiske vinterdagene i Lofoten. Nypudrede, alpine formasjoner badet i en klisje av rosa lys frister til livskvalitet. Selv sitter jeg framfor laptopen min på kontoret. Men jeg føler meg likevel heldig. Det er bare et vindusglass mellom meg og en utsikt de fleste bare kan drømme om. Og magien der ute minner meg bostedsattraktiviteten som er fundamentet for SALT.

Den utvidede fortellingen om norsk innovasjonskraft

Så langt i 2015 har en urban vind blåst gjennom det offentlige rom. Byenes produktivitet og innovasjonskraft har blitt løftet fram på toneangivende arenaer som NHOs årskonferanse. Hele passasjer i Rattsø-utvalgets blodferske rapport ”Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd” (NOU 2015:1) er viet til fortellingen om sentraliseringens innovasjonsgevinst.

Dette blogginnlegget er mitt bidrag til den utvidede fortellingen om norsk innovasjonskraft. Se på det som et lite kapittel om bostedskreativitet. Altså den innovasjonskraften som oppstår når et helt konkret geografisk sted blir så uimotståelig at entreprenørskapsgnisten tennes.

Min påstand er nemlig at når bostedsattraktiviteten blir stor nok, genererer den innovasjonskraft. For hva gjør du når du drømmer om å bo et sted der kompetansen din ikke er direkte etterspurt i det eksisterende arbeidsmarkedet? Én mulighet ville selvsagt være å bosette seg et annet sted. Den andre muligheten er langt sprekere. Du skaper din egen arbeidsplass.

Lofoten som gründergenerator

Kjersti og jeg var enige om to viktige ting da våre veier krysset for første gang. Vi ville bo i Lofoten og vi ville bruke vår kunnskap om havet. Siden det ikke var et skrikende behov etter marine doktorgrader i arbeidsmarkedet i øyriket, ble vi raskt enige om å starte vår egen bedrift. Resten er historie. Løsningen ble SALT.

Vår SALTe gründerhistorie er ikke unik. Vi deler kontorer med andre tilbakeflyttere og tilflyttere på kaikanten i Svolvær. 17 stykker i alt. Fire doktorgrader, en håndfull mastergrader, et knippe andre variasjoner av sammensatt utdanning og yrkeserfaring. 10 av oss sitter her på grunn av nyetableringer. Syv er lokale satellitter i bane rundt større private og offentlige virksomheter andre steder. Fra våre respektive glassbur har vi fullt innsyn til hverandre – og utsyn til komplementær kompetanse som skaper samarbeid og innovasjon. Alle som jobber i glassburene her gjør det av egen fri vilje. Fordi vi vil bo nettopp her. Midt i den magien som kalles Lofoten.

SALT, 8300 Svolvær

Mens jeg skriver dette, kaster jeg innimellom et blikk ut på havnen. Det rosa lyset har gradvis blitt erstattet av fløyelsblå skumring. Fortsatt kan jeg skimte hjellene som daglig får påfyll av fersk skrei. Kanskje var det nettopp der én av sjømatnæringens største innovasjoner, tørrfisken, så dagens lys? Fortsatt kan jeg skimte øya der guanofabrikken på 1800-tallet eksporterte gjødsel fra fiskeavfall til det europeiske markedet. Fortsatt kan jeg skimte det nye innendørstørkeriet til Siglar. En nyvinning som gjennom tørking av flere deler av fisken har åpnet nye markeder i blant annet Nigeria.

Hjellene, guanofabrikken og innendørstørkeriet. Alle eksempler på fiskeværsinnovasjoner som har oppstått når stedbundne, biologiske ressurser har møtt mennesker som har valgt å bosette seg nettopp her. I 8300 Svolvær. Postnummeret for marine ressurser, fiskeværsinnovasjon – og selve lukten av kystens verdiskaping. I dette perspektivet kunne ikke SALT ha oppstått noe annet sted.

Det er mange postnumre i Norge. Hvilke fire sifre får fram bostedskreativiteten i deg?
Om forfatteren
Kriss Rokkan Iversen etablerte i 2010  den marine kunnskapsbedriften SALT sammen med Kjersti Eline Tønnessen Busch og Akvaplan-niva. Fra kaikanten i Lofoten leverer SALT kunnskapstjenester knyttet til havets ressurser, marin verdiskaping og kystens uvikling i et nasjonalt marked. Kriss har doktorgrad i marin systemøkologi fra Universitetet i Tromsø og investerte en anseelig del av tiden som stipendiat på styreverv og organisasjonsarbeid. Sammen med medgründer Kjersti, har Kriss blitt tildelt blant annet Fiskeri- og kystdepartementets «Fyrtårnspris» (2012) og tittelen «Årets gründerkvinne» av Innovasjon Norge (2014). 

27 Feb

Gründer og dagleg leiar – eller ein av kvar?

Den kreative skaparkrafta, viljen og evna til å setje seg mål,  er navet i eit gründerselskap. For at hjula skal gå rundt må navet fungere – det må smørjast og pressast passe hardt. Produktutvikling, problemløysing og kreativt arbeid må prioriterast for å skape suksess. 

Eg kjende godt Torstein. Han var ein kjellargründer som hadde arbeidd godt med fleire idear. Han erfarte at ideane han hadde sett ut i livet kunne bli noko stort, kva nå og korleis?

Å vere gründer var spennande, utfordrande og etter kvart svært tidkrevjande.

Det treng ikkje vere motsetnad mellom dagleg drift og kreativitet, men i  mitt døme vart dette eit nødvendig og viktig skilje som la grunnlaget for vidare produktutvikling og vekst.

Viktig avgjerd

Torstein har fleire gonger sagt at ein av dei viktigaste avgjerder han har teke som gründer, var å tilsetje ein dagleg leiar til å ta seg av papirarbeid, økonomi, organisasjon og personale. Det gav han sjølv høve til å halde fokus på det som har vore viktig for å lukkast: produktutvikling, problemløysing for kundane og den kreative skaparkrafta – altså navet som har fått hjula i gründerselskapet Highsoft til å rulle rette vegen. Det er fort å misse dette fokuset dersom ein gründer heile tida må prioritere tida si mellom viktige administrative arbeidsoppgåver og produktutvikling. Ei slik prioritering kan også føre til unødig natt- og helgearbeid. Highsoft har sidan starten hatt ein god økonomisk posisjon som har gjort dette valet lett.

Økonomi, finansiering og offentlege avgifter er sentrale og viktige fagområder for eit selskap i oppstartsfasen. Her er det mange mulegheiter, men også fallgruber som ein dagleg leiar må kjenne til. Organisasjonsbygging og -utvikling, personale og rekruttering må også planleggast og prioriterast. Ikkje mindre viktig er salsarbeid og kunderetta oppfølging. Alt i alt eit breitt spekter at arbeidsoppgåver som ein dagleg leiar kan setje i verk utan at gründeren treng å flytte fokus frå den daglege verdiskapinga og produktutviklinga.

Dagleg leiar må alltid hugse at eit gründerselskap ikkje er ein liten kopi av ein stor organisasjon, men eit lite selskap som kan bli til noko stort gjennom godt arbeid.

Tett samarbeid er nøkkel

Eg vart tilsett som dagleg leiar i Highsoft i desember 2010 og har hatt gleda av å vere med på å prege Highsoft si utvikling.  I tillegg til å arbeide med dei klassiske administrative oppgåvene, har eg brukt mykje tid på å lytt til mange og bygge nettverk. Eg har sytt for golvvask og kokt kaffi. Eg har sett nytten av å vere bestemt, men klar til å skifte meining. Eg har lagt planar for dårlege tider og lagt dei i skuffa og vore kritisk entusiastisk når eg synest det var nødvendig.

Tett samarbeid og god koordinering må fungere godt mellom dagleg leiar og gründer. Dette kan lærast. Eg har hatt internkurs framføre speigelen på badet kvar morgon sidan desember 2010 – og tør påstå at eg har lært mykje. Må berre hugse å øve kvar dag!

Torstein Hønsi er gründer i Highsoft og han har utvikla Highcharts – diagramverktøy for nettsider og apps- til ein solid gründersuksess.

Torstein er glad han valte å tilsetje dagleg leiar rett etter at Highcharts vart lansert i 2010.

Gründerens rolle

Eg er framleis dagleg leiar i selskapet og gledar meg over at eg var tilsett nummer ein i Highsoft og at eg fått vere med å setje mine spor i og rundt milepælane i selskapet.

I skrivande stund har vi svært mange nøgde kundar over heile verda, 40 mill i omsetnad i 2014,  15 tilsette, tre innleigde konsulentar i eit kreativt team som er med å utvikle nye idear. Alt  dette fordi Highcharts-gründeren valde å halde fokus på produktutvikling og problemløysing for å dekke  kundane sine behov og vidareutvikle Highcharts allereie i oppstartsfasen.

Fleire gründera arbeider svært mykje for å rekke over både kreativ utvikling og dagleg drift. For nokre kan dette fungere, men for mange kan dette vere ein uheldig og øydeleggande kombinasjon. For gründera som har ambisjonar om å realisere draumen sin, er det etter mi meining viktigare å tilsetje ein dagleg leiar før dei tilset andre fagfolk.  Dette var vart viktig for Highsoft.

 

Om forfatteren
Grethe Hjetland er utdanna økonom og har lang erfaring fra banknæringa og den lokale it-bransjen. Fra 2010 har Grethe vore dagleg leiar i Highsoft AS og hatt ei sentral rolle med å bygge opp selskapet. Highsoft er eit gründerselskap som er lokalisert i Vik i Sogn. Highsoft servar nøgde kundar over heile verda med suksessproduktet Highcharts, vann Gründerprisen i Sogn og Fjordane i 2012 og har vore nominert til fleire andre prisar. Grethe er aktiv styremedlem i fleire lokale selskap. I tillegg er ho medlem i prosjektstyret for VRI3 Samhandling Sogn og Fjordane. Grethe skriv nynorsk, jobbar på engelsk, tenkjer enkelt og ler mykje.