22 Jun

Skomaker, bli for all del ikke ved din lest!

skomaker2

Forretningsdrift anno 2015 handler om forbedring i takt med teknologi og kunder.

Nylig hadde jeg gleden av å holde innlegg på Nærings- og Fiskeridepartementets eierskapskonferanse. Der snakket jeg om styrets rolle i omstilling og endring av virksomheter,  som vel er det temaet som diskuteres hyppigst i næringslivssammenheng i Norge for tiden. Det er flere ting enn oljen som krever at virksomheter med deres styrer og eiere nå må tenke nytt. Teknologien endrer bransjer, forretningsmodeller og verdikjeder.

For meg er omstilling og nye muligheter to sider av samme sak, nemlig forbedring. I en global verden er det den som forbedrer seg raskest som vinner. Når marginene skvises er det de som evner å tenke nytt, som klarer å drive lønnsomt. Kjernen i god forretningsdrift er å løse en oppgave med så lite bruk av ressurser som mulig uten at kunden, ansatte eller samfunnet lider under forbedringen. Den unge Olav Selvaag var i god jærsk ånd alltid på jakt etter forbedringer. Han fant ut at ytterkledningen på hus kunne festes med halvparten så mange spiker men satt satt like godt. Det var god forretningsdrift. Hvis bordene hadde falt av i første vindkast, ville det vært grådighet.

Fra minibank til nettbank

Nordmenn er rasjonelle, vi liker ting som fungerer, ting som er effektivt. Av den grunn var det en liten bank som alltid endte på topp under kåringen «Norges mest populære bank» – nemlig Minibanken. Den var åpen 24/7. Sjelden kø. Ingen behov for «small talk» og hilsing. Rett på sak og her er pengene dine. I dag er førsteplassen tatt over av nettbanken. Vi ligger til dels langt foran andre land når det gjelder produktivitet i finanssektoren, og av den grunn er DnB verdens mest lønnsomme bank. Ikke fordi de har gode rentemarginer, de har bare en usedvanlig effektiv drift sammenlignet med internasjonale konkurrenter. Må være litt rart for Goldman Sachs å bli slått av en bank, hvor Staten er stor eier og hvor toppsjefen ikke bare sitter i åpent landskap, men har bakgrunn fra Arbeiderpartiet.

Så hva skal til for mer, bedre, raskere omstilling og innovasjon i Norge? I tillegg til et minimum av kriseforståelse, mener jeg at digitalisering av samfunnet og økt fokus på eksport av kunnskapsprodukter er vår vei fremover nå. Men har norske virksomheter nok fokus på det? Har alle norske selskaper et big data-prosjekt? Vet alle hva teknologi kommer til å bety for virksomheten deres, og for deres kunders oppførsel og preferanser?

Endring i takt med teknologi og kunder

Hvis du leser aksjonærloven, leser den rosa pressen eller går på kurs på Oslo Børs vil du sitte igjen med et inntrykk av at det eneste styret skal gjøre er å kontrollere. Og at virksomheter som er tro mot det de alltid har gjort, er de som drives mest forsvarlig. Analytikere påpeker ofte at virksomheter som ikke har «nok fokus på kjernevirksomheten» sin, driver dårlig eller sågar uforsvarlig. Men virksomheter som ikke utvikler seg i takt med teknologi sover i timen. De risikerer å bli akterutseilt – at kundene deres velger andre leverandører eller andre løsninger.

Framover blir det viktig at alle selskaper er opptatt av forbedring. Og forbedring og innovasjon er to sider av samme sak. Så styrenes rolle må være – i tillegg til sine kontrolloppgaver – å sikre at virksomheten endrer seg i takt med teknologi og kunder. Å være en pådriver for akkurat det. Lovgiver har glemt å skrive følgende i innledningen til aksjeloven:

”Styrets hovedoppgave er å sikre at selskapet vokser både i omsetning og resultat. Styret må derfor påse at selskapet fortløpende tilpasser seg endringer i kunders behov og tilgjengelig teknologi.”

Styret skal ikke bare kontrollere, de skal kreve endring. Skomaker, bli for all del ikke ved din lest!

 

Om forfatteren:
Toril Nag er en norsk sivilingeniør, toppleder og profesjonelt styremedlem fra Stavanger. Nag er konserndirektør for teleområdet i Lyse-konsernet, og er styreleder i Altibox AS, Noralarm AS, Lyse Fiber AS, Viken Fiber AS og Lyse IT AS. Hun ble kåret til Årets toppleder i 2014 og til Årets Fiberambassadør i 2013.

27 May

Om å gjøre ting vi ikke kan

Toril Nag, konserndirektør tele i Lyse Energi
telekommunikasjon

Innovasjon er et ord som brukes så ofte for tiden at det nesten mister sin mening. Mange har definert det, men den beste definisjonen er kanskje denne: Fresh thinking that creates value!

Jeg deltok for en tid tilbake i en diskusjon om hva som kjennetegner en innovasjonskultur – og diskuterte det også i etterkant med et par gode Lyse-kolleger. Innovasjon er en forutsetning for endring, for vekst, og for overlevelse. Virksomheter som skal lykkes over tid må drive innovasjon hele tiden – både de små forbedringene (inkrementell innovasjon) og de store endringene som forandrer måten vi driver virksomhet. Det er mange som kan sette i gang en innovativ prosess – egne ansatte, kunder, partnere, leverandører og andre aktører. Marked og konkurransebildet forandrer seg hele tiden og kan og bør drive innovasjon. Men for at innovasjon skal bli en del av kulturen og ikke bare noe vi tar fram i festtalene må det innarbeides i hele virksomheten.

Dette er hva jeg mener er kjennetegn på en god innovasjonskultur:

  1. Innovative medarbeidere med gode ideer – og passion!

De gode ideene kommer fra flinke folk og gode team. De lyse hodene. Å tiltrekke, utvikle og beholde rett kompetanse er en forutsetning for god og lønnsom innovasjon. Og flinke folk tiltrekker flere flinke folk, som holder seg oppdatert på hva andre flinke folk driver med. Og som har nye gode ideer. Men – å HA de gode ideene er bare starten. Som Dagfinn Wåge i Innovasjon hos oss påpekte: det som trengs er innovative medarbeidere med indre drive/sterk motivasjon. Gode ideer er langt fra nok. Det er det å ta disse videre som er innovasjonsjobben, ikke bare det å komme med dem.

  1. Kultur for endring

Jeg tror dette med å skape driv for å ta de nye ideene ut i livet, starter med å skape forståelse for at endring er nødvendig – hele tiden. Særlig i medgang, hvis virksomheten går bra, er dette krevende. Det handler som leder om å skape en kultur for en paranoia. Ikke hvile på laurbærene, men kontinuerlig se etter både små og store forandringer og forbedringer. Og ettersom det å foreslå endring av det etablerte, ofte møter en del motstand, må vi etablere en kultur der det  skapes rom for endringer. En kultur der det ikke er aksept for å feile eller ikke er vilje til å ta risiko,  vil neppe bringe nyskapende ideer ut i markedet!

  1. En tydelig retning

Mange kan komme på gode ideer. Men å prioritere, fokusere, og stå løpet ut i den retningen virksomheten skal –  å våge å tro på vår egen unikhet, fokusere hardt på det vi kan bli best i verden på – er nødvendig.

  1. Big Data

Hva? Big Data? Hva har det med kultur å gjøre? Vel – Big Data er noe langt mer enn et “buzzword” – for: innovasjon handler ikke bare om at noen kommer på en ny, stor idé eller at ny teknologi kommer på banen. Like  ofte handler det nemlig om enklere ting – for eksempel at en teknologi som gradvis faller i pris og plutselig er billig nok til å skape en stor endring – som kan gi innovasjon i måten brukere oppfører seg. Altså at folks adferd endrer seg og dermed påvirker hvilke produkter og tjenester som er relevante.

Virksomheter som hele tiden har fingeren på pulsen til kundene,  vil ha en førsteklasses kilde til gode ideer – og vil fange opp endringer mye tidligere enn de andre. Og det er her Big Data og god analyse av disse, kommer inn.

Poenget med Big Data og innovasjon er at tiden da “hvem som helst” kunne lytte til kundene og komme opp med gode ideer, er på hell. Tilgang til, eierskap til og bruk av store, aggregerte mengder kundedata – og god analyse av disse – er et gigantisk konkurransefortrinn som selvforsterkende trekker den beste innovasjonen mot de som har tilgang på denne typen data og kan anvende den godt.

Hva mener DU kjennetegner en innovasjonskultur?

 

Om forfatteren
Toril Nag er en norsk sivilingeniør, toppleder og profesjonelt styremedlem fra Stavanger. Nag er konserndirektør for teleområdet i Lyse-konsernet, og er styreleder i Altibox AS, Noralarm AS, Lyse Fiber AS, Viken Fiber AS og Lyse IT AS. Hun ble kåret til Årets toppleder i 2014 og til Årets Fiberambassadør i 2013.

03 Feb

Må vi over bekken etter vann?

GreenEnergy

Det er en utbredt misforståelse at forskning og innovasjon handler om det samme. Satt på spissen handler forskning om tekning, og innovasjon om handling. I Norge er vi gode på det ene, og bruker alt for lite penger på det andre. Må norske virksomheter orientere seg mot Brussel for å finne virkemidler som styrker næringslivets innovasjon?

Innovasjon handler om å lage noe nytt. Gjerne ved å kombinere to eller flere eksisterende løsninger. En får et konkret resultat, et produkt, en tjeneste eller en løsning. Dette er i rak motsetning til forskning, hvor resultatet er rapporter som det kan snakkes og skrives om. Stavanger vant nylig 60 millioner kroner i støtte fra EU til et praktisk prosjekt om smarte byer. Det er ikke tilfeldig  at oljebyen søkte utenfor Norges grenser for å få midler. Det finnes nemlig noen paradokser som begrenser den norske innovasjonsevnen.

Se til EU!
Sammenlignes vilkårene for støtte til innovasjon i det norske virkemiddelapparatet med EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, kan man se konturene av et tydelig misforhold. Støttesatsen i Horisont 2020 ligger på 70+25 prosent. I de fleste ordninger hos Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd ligger den reelle støtten ofte på mellom 15 og 30 prosent. Stikk i strid med hva myndighetene ønsker søker derfor forskning og akademia i Norge innenfor egne landegrenser, mens norske næringslivsaktører søker i Europa. Ved at Norge legger seg på samme støttesatser for næringslivet som EU tilbyr, er det lett å spå at det blir fart i innovasjonen i norsk næringsliv.

Ja til verktøy som virker!
Energi- og teknologiselskapet Lyse har som første selskap i Norge nylig ansatt innovasjons-trainees. Vi spurte både Innovasjon Norge og NFR om de kunne gi oss som bedrift tilsvarende støtte som finnes i Phd-ordningen i næringslivet, det vil si 50 prosent av trainee-lønnen. Svaret fra begge var at dette er en utmerket ide, men at de ikke har støtteprogrammer for dette. Viljen er der, men verktøykassen er tom. Ordninger for å få relativt nyutdannede kandidater raskt inn i praktisk innovasjonsarbeid må være like gode som når erfarne folk fra næringslivet tas inn for å gå i dybden på et ofte begrenset felt. Norges Forskningsråd har en egen næringslivs-Phd-ordning. Kanskje tiden er inne for at Innovasjon Norge adopterer ideen og skaper en motvekt?

Se stort på det – og glem vanetenking i virkemiddelapparatet!
Vi møter stadig utfordringer i virkemiddelapparatet forståelse av begrepet «tjenesteinnovasjon». Ja, det er et kronglete ord. Den største utfordringen later likevel til å være den inngrodde oppfatningen om at det kun er teknologi som er innovasjon. I vår bransje – som de fleste andre – er faktisk innovasjon i forretningsmodeller like viktig for å kunne oppnå suksess i markedet. Et eksempel: Lyse fikk nylig avslag på en søknad hos Enova i programmet «Støtte til introduksjon av ny teknologi» fordi vi hadde ansatt en kundeservicemedarbeider for å håndtere utprøving av nye energitjenester i markedet.  Erfaringsmessig kommer den store gevinsten og energibesparelsen for nye tjenester etter pilotfasen – når den ferdige kundeløsningen skalerer i markedet. Men  før man kan kople til første kunde på nye tjenester i en stor pilot, må et kundestøtteapparat på plass – dette er naturligvis en del av å introdusere teknologien. Likevel – det passet ikke i rammen. Vi tar med eksemplet fordi det er typisk.

Dersom vi ikke evner å se utviklingstrekkene rundt oss og justerer oss etter dem, kan Norge bli sittende tilbake som en råvareleverandør. Enova bør derfor snarest opprette et nytt program for nye energitjenester, hvor samtidig innovasjon innen forretningsmodeller og teknologi er tillatt.

Kun med vanetenkningen satt til side kan virkemiddelapparatet bli et nyttig verktøy for norsk innovasjon i tett samspill med næringslivet.

 

Om forfatterne
Innlegget er forfattet av Toril Nag og Dagfinn Wåge. De er begge tilknyttet Lyse-konsernet, Nag som konserndirektør og Wåge som leder av FoU & Innovasjon. Les mer om de på siden om bloggerne