15 Apr

Rause Rollemodeller Ruler

Å være mentor er ikke lenger hva det en gang var. I coworkingspaces og start-up hub’er over hele verden utvikles det virksomheter som en konsekvens av nye behov i nye markeder og cross-sector innovasjoner, av ny teknologi og av helt nye samarbeidsformer på tvers av geografi og faglig kompetanse. Og det skjer fort!  

Gi så skal du få
Denne virkeligheten tilsier at alle vi som er gründere også bør være rause med vår tid til hverandre. Delingsøkonomien og nye samarbeidsformer som coworking krever åpenhet og delingsvilje, og i dagens verden beveger vi oss nå mot en større kollektiv bevissthet i tillegg til å ha fokus på egen virksomhet.

Mange fikk med seg Gene Marks’ artikkel ”Why I Don’t Want to Have Coffee With You” i sosiale medier for noen uker siden (Entrepreneur Magazine 30 mars), hvor han uttaler at han kun vil bruke tiden sin på å drikke kaffe med folk han kan gjøre business med på en eller annen måte, eller som han skylder en tjeneste. Ingen andre. Slik ”what’s in it for me”-mentalitet er et hinder for at flere lykkes som gründere. Han har et poeng i at det er viktig for oss gründere å prioritere tiden vår riktig, men det er også viktig å finne balansen mellom bruk av tid til åpen utforskning i gründerrollen og det å utelukkende jobbe 100 prosent fokusert på eget mål.

Personlig opplever jeg at mennesker som åpner opp, er nysgjerrige og rause har mer å bidra med både i egne og andres prosesser enn de som velger ikke å være det. Dette understøttes av Øyvind Kvalnes ved Handelshøyskolen BI, som i en artikkel i DN i februar skrev at folk som deler kunnskap er bedre rustet til nyskapning enn de som holder ting for seg selv. En smart gründer byr på seg selv og sin kunnskap til de rundt seg – ikke bare ber om å få tilgang på andres kompetanse. Og de aller smarteste begynner med å gi selv, før de ber om noe fra andre. Forskeren og påvirkningsguruen Dr. Robert Cialdini kaller dette for gjensidighetsprinsippet, og definerer det som ”den universelle regelen vi mennesker følger i alle kulturer om at man er følelsesmessig forpliktet til å gi noe tilbake etter å ha mottatt selv”.

Rollemodeller og mentoring
Det er et suksesskriterium for gründere å ha rollemodeller rundt seg som man kan hente inspirasjon og læring fra, enten de er unge eller mer erfarne, og fra egen eller annen bransje. Innsikten og sparringen kan være utslagsgivende for de som er så heldige å ha en god mentor eller rollemodell de er i dialog med. Dette forutsetter at det finnes rollemodeller som tar seg bryet med å dele.

Under ”She-konferansen” på Latter den 8. mars i år ble grunnlegger av Forskerfabrikken, Hanne Finstad, tildelt rollemodell- og inspiratorprisen ”She 2015”. Ett av hennes budskap var at vi alle er rollemodeller enten vi er oss det bevisst eller ikke. Jeg liker å kalle mennesker som Finstad forbilder. Folk som motiverer og inspirerer andre til å våge å gå nye veier, tro på egne drømmer, og realisere store, hårete mål.

På 657 Oslo tar vi rollemodeller og mentoring på alvor. Selv om langt fra alle som holder til i 657 huset er ferske gründere, opplever vi alle et behov for mentoring fra tid til annen. Flere fungerer som rollemodeller og forbilder for hverandre, og for å stimulere til deling og samarbeid mellom disse har vi utviklet en egen valuta (cwash = coworking cash) som enkelt gjør coworkerne i stand til å betale hverandre for tid, tjenester eller produkter de utveksler seg imellom.

I tillegg har vi etablert en struktur for ”effektive kaffekopper” gjennom nettverksmøter, hvor vi bruker speed-dating som metode for at alle skal få kjapp feedback på ideene sine fra flere andre på kort tid. For de som ønsker mer inngående mentoring tilbyr vi en fast mentor-dag i måneden hvor man kan sette seg på liste for en 45 minutters mentorsamtale med en av våre erfarne mentorer. Noen opplever at nettverksmøter og mentorsamtaler snur opp ned på forretningsmodellen deres, eller avdekker en fallgruve eller synliggjør en mulighet de ikke hadde oppdaget. Det er også noen som opplever at det å få en samtale med en rollemodell eller mentor var det som skulle til for å fortsette i motbakken akkurat da man var nær ved å gi opp. Forvandlingen er utrolig fin å være vitne til, og tilbakemeldingene inneholder formuleringer som ”dette snudde alt”, ”dette var uvurderlig for min bedrift”, og ”jeg fikk trua tilbake”.

Ungt blikk
I fremtiden tror jeg unge mennesker i større grad enn tidligere vil være mentorer for de mer erfarne, fordi unge mennesker hjelper oss å finne vei i nytt terreng. For noen uker siden ble Ut: Studentbyrå lansert som et 657-prosjekt. Ut: Studentbyrå er et byrå av, for og med siste-års bachelorstudenter fra de største kreative høyskolene i Oslo-området. Per i dag har piloten hatt over 100 studenter gjennom fire kreative ”cuper” for store selskaper som Oslo Konserthus, Statoil og Telia Sonera. På hver ”cup” stiller et mentorlag fra relevante fagmiljøer, og innsatsen til disse mentorene oppleves som svært verdifull for studentene.

Et tydelig mønster vi ser er at både mentorer og oppdragsgivere blir inspirert av studentene fordi de har et annet perspektiv. Erfaring er ikke alltid en fordel, noen ganger kan erfaring faktisk være til hinder for innovasjon. Det er derfor Ut: Studentbyrå planlegger et ”mentorprogram” hvor erfarne kan komme med problemstillinger til unge, nyutdannede studenter, de som ikke vet at noe ikke kan gjøres, og at næringslivet på den måten kanskje får skråblikket som trenges inn i gamle, fastlåste problemstillinger og tenkemåter.

Kreativitet er den nye oljen
Om du ønsker deg penger, råd eller nettverk, er det alltid en god idé å snakke med andre underveis i alle gründerfasene. Ta kontakt med ditt forbilde og be om innspill. Og dersom du er så heldig å være forbilde for noen som tar kontakt med deg, vær raus! Du skal selvsagt ikke by på mer enn du har å gi, men jeg anbefaler deg å gå den ekstra milen som noen ganger kan kjennes litt lang. Samfunnet trenger det, gründerne trenger det, og det er ikke usannsynlig at du noen ganger også vil nyte godt av det selv uten at du nødvendigvis vet det på forhånd.

En sånn innstilling bygger ikke bare deg og ditt eget firma, men det bidrar også til en mer bærekraftig gründerstand i et land som sårt trenger noe annet enn olje å bygge sin fremtid på. Og på 657 Oslo er vi overbevist om at kreativitet er den nye oljen!

 

Om forfatteren
Anniken Fjelberg var med å stifte 657, et coworkingspace som tilbyr et sted å jobbe for freelansere, entreprenører og bedrifter innen kultur- og kommunikasjon. Anniken har bakgrunn fra design, markedsføring og coaching, og foredrar innenfor hennes spesialområder branding, strategi, kommunikasjon og kreative prosesser.  I 2013 var hun med å starte Superblaise, et kommunikasjonsbyrå lokalisert på 657.

24 Feb

Samarbeid er den nye konkurransen

Hva betyr setningen: Samarbeid er den nye konkurransen? Grammatisk er den kontradiktorisk og henger ikke på greip. Dette er slagordet til 657 Oslo, coworkingspacet som etter oppstarten for to år siden har blitt Norges største fellesskap for kulturelle- og kreative næringer. Vi snakker om 150 kreatører samlet under ett tak.

Kommunikasjonsbransjen har alltid vært preget av hard konkurranse og aktører med spisse albuer og store egoer. Det er ikke uten grunn at HBO-serien ”Mad Men” med sine makt- og grådighetsfortellinger fikk så mange seere.

Samfunn i endring

Bransjen har vært mektig og sterk i mange tiår, men nå er vi vitne til at store kommunikasjonshus snubler eller faller fordi de ikke har klart endringstakten i samfunnet. Paradigmeskiftet fra mektige konsern til delingsøkonomi gjør overgangen vanskelig for en bransje som har vært bygget på suksessrike enkeltindivider og store penger samlet på få hender. Dette gjelder ikke bare for oss her til lands, det er en wake-up-call for mesteparten av verden. I en tid hvor kommunikasjon, budskapsformidling og kulturuttrykk er viktigere enn noen sinne, er det essensielt at bransjen evner å omstille seg.

Det er i denne konteksten slagordet Samarbeid er den nye konkurransen ble unnfanget. Andreas på 657 Oslo sa det slik til en gruppe besøkende her om dagen: ”Her jobber jeg med mitt eget selskap ved siden av mange likesinnede bransjekollegaer. Vi ser på hverandre som kollegaer, men de samme menneskene er også noen ganger mine partnere og andre ganger mine konkurrenter. Og mange av dem har blitt mine venner.”

Fasilitert for interaksjon

I coworkingspaces bygges det nå en delingskultur og en samarbeidskompetanse som verden sjelden har sett maken til. Vi må forberede oss på et ”jordskjelv” i de fleste næringer. Mye skal nemlig endres på kort tid. På wikipedia under temaet ”Earthquake engineering” står det ”A properly engineered structure does not necessarily have to be extremely strong or expensive. It has to be properly designed to withstand the seismic effects while sustaining an acceptable level of damage.”

Et godt coworkingspace designer bærekraftige strukturer rundt sine medlemmer, og kjennetegnes av at det er fasilitert av folk som evner å skape tiltak som fremmer samarbeid og ny utvikling. Kanskje er dette en samarbeidsform mer tradisjonsrike bedrifter også bør se til fremover? En undersøkelse gjort av Wix og Officevibe viser den positive effekten av coworking: 91 prosent sier de har bedre interaksjoner med andre som coworkere. Dette støttes av forskning fra blant annet Dr. Robert Cialdini som konkluderer med at vi liker andre mennesker bedre dersom vi samarbeider med dem. Samarbeidet gir også bedre resultater, noe som dokumenteres av de 50 prosentene som rapporterer om høyere inntekter etter at de ble coworkere.

Vi har sett og erfart at samarbeidskompetanse er en av de viktigste komponentene i bedrifters bærekraft i dag, og coworking som metode byr på nettopp dette. Som medgründer av 657 Oslo og med noen års erfaring fra coworking er min påstand at utsagnet Samarbeid er den nye konkurransen ikke bare er logisk og sant – det fungerer også i praksis.

 

Om forfatteren:
Anniken Fjelberg var med å stifte 657, et coworkingspace som tilbyr et sted å jobbe for freelansere, entreprenører og bedrifter innen kultur- og kommunikasjon. Anniken har bakgrunn fra design, markedsføring og coaching, og foredrar innenfor hennes spesialområder branding, strategi, kommunikasjon og kreative prosesser.  I 2013 var hun med å starte Superblaise, et kommunikasjonsbyrå lokalisert på 657.