20 Mar

Snakk med folk!

Å starte som studentbedrift gir deg mye goodwill og kredibilitet. Det er lett å kunne spørre om hjelp, og folk flest er villig til å hjelpe med råd og samarbeid. Benytt deg av dette og snakk med folk! Da vi begynte å snakke med eksterne hjalp dette bedriften med å gå fremover, og studentbedriften vokste til et registrert foretak med en god forretningsplan.

Vi meldte oss på konkurranser

Vår studentbedrift grep enhver mulighet som bød. Vi var 2 uker gamle da vi meldte oss på TEKNA og Zero sin studentkonkurranse i 2013 der teamet var grønn transport. Vi skrev ideen vår ned og sendte den inn. Det gikk noen uker før vi fikk svar om at vi var i finalen. Samtidig hørte vi om Inven2 Start konkurransen, i regi av Inven2 AS, som hadde en premie på 30 000 NOK i aksjekapital,  og 100 000 i tilskudd fra Innovasjon Norge.  Vi sendte inn et bidrag basert på det samme som vi gjorde til TEKNA.

Deretter kom gründerdagen i Østfold og Follo, og vi meldte oss på som et enkeltmannsforetak siden vi trengte et organisasjonsnummer for å delta. Vi kom til finalen der, men nådde ikke opp, vant ingenting, utenom et påtrykk fra Innovasjon Norge om at vi måtte søke om etableringsstøtte. Etter gründerdagen skjedde ting fort! Først vant vi TEKNA-konkurransen, deretter vant vi Inven2 Start og fikk AS og penger. Vi fortsatte i samme spor som vi hadde gjort hele veien, og hadde en veldig akademisk tilnærming til studentbedriften.

Fokuser på å løse problemet

Studentbedriften brukte mye tid på å lage forretningsplan, men i retrospekt var dette litt feil fokus. Det er bra å ha en forretningsplan, men ikke å bruke tid på konstant å videreutvikle den i stedet for å snakke med kunden(e). Litt feil fokus gjorde at vi miste mye tid vi kunne brukt på å skape en bærekraftig og mer riktig forretningsmodell.

Forretningsplanen klarte ikke å gi svar på det vi egentlig skulle svare på, nemlig hvilke problemer løste vi for kunden. Selv om den gjorde det indirekte. På universitet ble det veldig fokus på forretningsplanen, men ikke på selve kunde interaksjonen. For oss var det så uendelig mange muligheter til å lage forretningsmodeller basert på de problemene vi skulle løse, men vi hadde jo ikke sjekket om det var reelle eller teoretiske problemer.  I vårt tilfelle var det problemer som antagelig vil dukke opp, eller som kunne skape et nytt marked.

Snakk med andre om produktet

Det var først da jeg begynte å jobbe full tid med bedriften, etter levert masteroppgave i mai 2014, at vi fant en forretningsmodell som kunne fungere. Fordi vi analyserte kundenes behov og ønsker.  Da dette kom på plass var det enkelt å lage en forretningsplan, for nå kunne vi vise til et marked og hvordan vi skulle ta en del av dette markedet.

Det som har skilt oss fra mange andre studentgründere vi kjenner er at vi har turt å snakke med folk om vårt produkt om hvordan vi skal løse dette. På den måten har vi fått tilbake meldinger som gjorde at vi måtte «tweake» produktet for å løse de reelle problemene, ikke de vi trodde, eller rett og slett løse ting på en smartere måte. Siden vi holder på med noe som potensielt kan patenteres har vi alltid spurt om det er greit med en “non disclosure agreement“ (NDA) når vi snakker med eksterne, eller vært stille om hvordan vi skal gjøre akkurat den delen som kan patenteres.

Om jeg skulle gjort dette på nytt ville jeg fokusert på det viktigste: Hva er problemet, for hvem er problemet og hvordan skal vi løse det? Forretningsplanen er jo bare en plan for hvordan du skal gjøre det, ingen fasit annet enn din strategi for å gjennomføre den.

 

Om forfatteren
Åsmund Møll Frengstad studerte Siv.Ing Maskin på NMBU, og er en gründer med et sterkt miljøengasjement. Åsmund har jobbet i helsesektoren, som produksjonsingeniør og driver i dag selskapet Meshcrafts. Meshcrafts startet som studentbedrift i september 2013, og siden da har Åsmund og Meshcrafts vunnet TEKNA sin studentpris, Inven2 start og EUs pitchekonkurranse på SME Assembly i Napoli 2014.

06 Feb

Investor eller boot strapping?

Å lykkes som gründer eller entreprenør måles ikke gjennom hvor mye penger du har hentet inn, men hva du skaper.

Det er en myte at for å lykkes som gründer må du hente penger, at man ikke kan lage en vekst bedrift uten kapital. Dette kan nok stemme for produksjonsrettede bedrifter, men for et skalerbart lite foretak som f.eks. driver med IT trenger man ikke mye kapital.

I 2013 hadde jeg 400 000 i studiegjeld, satt i forelesningssalen til kurset IND220 Bedriftsetablering og visste ingenting om dette. Mitt forhold til entreprenørskap og gründerlivet var gjennom min far. Hvordan det var å vokse opp med en gründer, med både opp turer og nedturer, med og uten eksterne investorer.

Jakt etter penger

Da jeg vant “funding“ til mitt selskap i desember 2013 så jeg ikke de fallgruvene jeg var på vei ned i. Som helt fersk gründer og student vant jeg og mine medgründere 4/5 av et AS med aksjekapital på 30.000 samt et tilskudd fra Innovasjon Norge på 100.000. Vi var konger på haugen, vi syntes 20% var mye å gi bort, men vi hadde jo lyktes, vi hadde fått funding!

De neste månedene var vi høyt og lavt på jakt etter mer penger, og fikk mange tilbud. Jeg sier det sånn som jeg opplevde det: i Norge er det ikke mange «engler», det er haier som tror de er engler. Er et tilbud for godt til å være sant er det antagelig ikke et godt tilbud. Ikke bare ville enhver av personene som tilbød oss penger ha en relativt stor prosentandel av aksjene, de ville også ha store prosent andeler av våre fremtidige kontantstrømmer.

I mai/juni var selskapet mitt i Silicon Valley, på en inspirasjonstur som vi hadde vunnet gjennom TEKNA og Zero. Vi kom til mekka over alle millioner av dollar som ble spyttet inn i startups som vårt. Sjeldent har jeg fått en større kalddusj enn i første møte med noen som hadde litt peiling. Vi satt i et møte med en kjent entreprenør, fortalte hva vi drev med, hvor vi var i løypa og hvor vi skulle. Fikk kjemperespons, før spørsmålet hvordan vi hadde fått penger til drift kom? Vi svarte at vi hadde fått penger fra Innovasjon Norge og “vunnet“ AS’et vårt for bare 20 %. Hele flyten i selskapet stoppet der.

Naive førstereisgutter

Entreprenøren skiftet helt oppfatning om oss. Vi hadde akkurat fått idiotstempelet i panna. For å ofte den mengden aksjer på det tidspunktet var i seg selv ødeleggende, og når prisen på aksjene ble lagt til i tillegg, så var det naivitet, idioti ja, hva enn du vil kalle det, som skinte igjennom. Ingen vil investere i noen som ikke har kontroll over egne verdier, og få vil spytte inn mye penger for en liten andel når andre har fått så mye for så lite. Vi måtte regne med å miste en stor del av vår aksjeprosent for å få nok, og dette var jo før vi egentlig skulle hente de store pengene. Hadde det vært i A- eller B- serien kunne vi ha solgt ut mye, men ikke på et så tidlig stadium.

Tilbake i Norge snakket vi med vår medeier, fikk en ordning vi kunne leve med, og de sitter i dag på en mindre andel av selskapet. Vi bærer ingen nag til våre investorer, det var helt upløyd mark for dem som for oss. Det eneste dette beviser at det er svært liten kultur for tidligfaseinvesteringer i Norge.

Vi endrer strategi

Denne erfaringen gjorde en del ting med den strategien som selskapet mitt hadde. Vi skiftet fokus fra å hente penger til faktisk bruke de virkemidlene vi har tilgjengelig i Norge. Vi søkte Innovasjon Norge om etableringsstøtte fase 1 (Markedsavklaring). Dette prosjektet måtte svare på hva vi skulle gjøre, og gi økonomiske oversikter og rapporter for å få ut midlene. Fra å lete etter penger begynte vi i stedet å teste hypoteser om produktet. Vi fikk laget en prototype av hele produktet og ikke bare hardwaren som vi hadde før.

Da vi begynte med utadrettet kartleggingsarbeid så vi hvilke spillere som var på markedet, og, ikke minst, hvordan vi skulle komme videre. Da dette prosjektet nærmet seg ferdig hadde vi nesten brukt opp alle våre penger, og stod igjen ved et valg: skal vi hente mer penger eller investere selv?

Boot strapping

Vi har foreløpig valgte det siste og skrapa sammen det vi hadde av cash og satser nå alt på “boot strapping“. Dette fikk oss akkurat over den akutte kneika vi var i, og dermed fikk vi fullført prototypen. Vi skal nå søke Innovasjon Norge om Etableringsstøtte fase II: Kommersialisering, eller et alternativt et IFU prosjekt. Dette er en stor avgjørelse da vi parallelt er i samtaler med potensielle kunder. Skal vi satse på at produktet vårt er så klart at kunden er villig til å betale for en del av utviklingen, eller er vi så langt unna at det må med finansiering fra virkemiddel apparatet?

Samtidig har vi etter markedsavklaringen fått flere leads fra selskaper som har interesse i vårt produkt, og investorer som vurderer å investere. Jeg vet ikke hvilken vei vi velger, men jeg vet at vi ikke skal hente mer penger enn det vi trenger, og vi skal ikke gi vekk mer enn det vi må. For når vi skal gå globalt er det stor sjanse for at jeg trenger mye, mye mer og da ønsker også vi gründere å få en del av verdiskapningen.
Om forfatteren
Åsmund Møll Frengstad studerte Siv.Ing Maskin på NMBU, og er en gründer med et sterkt miljøengasjement. Åsmund har jobbet i helsesektoren, som produksjonsingeniør og driver i dag selskapet Meshcrafts. Meshcrafts startet som studentbedrift i september 2013, og siden da har Åsmund og Meshcrafts vunnet TEKNA sin studentpris, Inven2 start og EUs pitchekonkurranse på SME Assembly i Napoli 2014.